Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften: 850 000 kr i 2026

Fribeløpet i arbeidsgiveravgiften er 850 000 kr per foretak i 2026, og det måles i sparte avgiftskroner, ikke i lønn. Det er et tak på hvor stor fordel du kan ha av å betale lavere sats enn sone I-satsen på 14,1 %. I sone Ia, der satsen er 10,6 % innenfor fribeløpet, rekker det til omtrent 24,3 millioner kroner i lønnsgrunnlag. Etter det betaler du 14,1 % resten av året.

Reglene står i § 3 og § 4 i Stortingets vedtak om avgifter til folketrygden for 2026, og Skattedirektoratet har gitt en melding om hvordan de skal leses. Hele bildet over satser og soner finner du i hovedartikkelen om arbeidsgiveravgift 2026.

Hvorfor er fribeløpet et tak på støtte og ikke på lønn?

Den lavere satsen i sone Ia regnes som bagatellmessig støtte etter EUs regler. Grensen er 300 000 euro per juridisk enhet eller konsern over en periode på tre år (forordning (EU) 2023/2831). For arbeidsgiveravgiften er dette av praktiske grunner delt inn i årlige fribeløp på 850 000 kr.

Det betyr to ting. Fribeløpet er ikke en lønnsgrense du kan lese av på lønnsslippen, og det gjelder samlet støtte, ikke bare redusert arbeidsgiveravgift. Har virksomheten fått annen bagatellmessig støtte, reduserer den det du kan bruke (vedtaket § 4 femte ledd).

Hvor mye lønn rekker fribeløpet til?

Regelen er enkel: Del fribeløpet på forskjellen mellom sone I-satsen og satsen som brukes. I sone Ia er forskjellen 0,141 − 0,106 = 0,035.

850 000 / 0,035 ≈ 24 285 714 kr.

Så lenge årets lønnsgrunnlag er under dette, betaler du 10,6 %. Ligger det over, betaler du 10,6 % på de første 24,3 millionene og 14,1 % på resten. Det er det samme som å regne hele grunnlaget med 14,1 % og trekke fra 850 000 kr.

Lønnsgrunnlag i sone Ia	Avgift	Sparer i forhold til 14,1 %
10 mill. kr	1 060 000 kr	350 000 kr
20 mill. kr	2 120 000 kr	700 000 kr
24,3 mill. kr	ca. 2 575 000 kr	ca. 850 000 kr
30 mill. kr	3 380 000 kr	850 000 kr
50 mill. kr	6 200 000 kr	850 000 kr

Månedsvis brukes fribeløpet fortløpende til det er oppbrukt. En virksomhet med jevn lønn på 2,5 millioner kroner i måneden bruker opp fribeløpet etter omtrent 9,7 måneder, altså i løpet av oktober. Resten av året regnes med 14,1 %. Tallene i tabellen forutsetter at virksomheten ikke har annen bagatellmessig støtte.

Hvem har egne regler for fribeløpet?

Fribeløpet brukes ulikt, avhengig av sone og sektor. Tabellen viser hvor mye lønn fribeløpet tilsvarer når en arbeidsgiver med sektorunntak bruker sonens sats i sone II til V.

Sone	Sats innenfor fribeløpet	Forskjell fra 14,1 %	Lønn fribeløpet rekker til
Ia	10,6 %	3,5 poeng	ca. 24,3 mill. kr
II	10,6 %	3,5 poeng	ca. 24,3 mill. kr
III	6,4 %	7,7 poeng	ca. 11 mill. kr
IV	5,1 %	9,0 poeng	ca. 9,4 mill. kr
IVa	7,9 %	6,2 poeng	ca. 13,7 mill. kr
V	0 %	14,1 poeng	ca. 6 mill. kr

• Vanlig næring i sone II til V: Fribeløpet gjelder ikke her. Du betaler sonens sats på hele grunnlaget.
• Sektorunntak i sone II til V: Gjelder finansiell tjenesteyting som hovedaktivitet, hovedkontortjenester og bedriftsrådgivning innenfor konsern, produksjon av stålprodukter og kullsektoren. De bruker sonens sats til fribeløpet er brukt opp, og deretter 14,1 %.
• Landbruk, skogbruk og fiske utenfor EØS-avtalen: I sone Ia er satsen 10,6 % på samtlige lønnskostnader, ikke bare innenfor fribeløpet. I sone IVa er den 5,1 %.
• Helseforetak og statsforvaltningen: Kan ikke bruke redusert sats i sone Ia og betaler 14,1 % uten fribeløp.
• Arbeidsgivere i økonomiske vanskeligheter: Skal bruke sone I-satsen. Det finnes et unntak så langt støtten holder seg innenfor bagatellgrensen.

Ett fribeløp per juridiske enhet

Det gis bare ett fribeløp per arbeidsgiver, og arbeidsgiver forstås her som juridisk enhet. Er foretaket del av et konsern, gjelder beløpsgrensen for hele konsernet under ett. Tre datterselskaper i et konsern deler altså ett fribeløp, de får ikke tre. Underenheter i ulike soner har ikke hvert sitt fribeløp. De har bare hver sin sats.

Eksempel: en finansvirksomhet i sone V

Finansiell tjenesteyting som hovedaktivitet er et sektorunntak. En slik virksomhet i sone V bruker 0 % så lenge fordelen holder seg innenfor fribeløpet. Forskjellen mot sone I er 14,1 prosentpoeng, så fribeløpet rekker til 850 000 / 0,141, omtrent 6 millioner kroner i lønn. Har virksomheten 10 millioner i lønnsgrunnlag, blir avgiften 10 000 000 × 14,1 % − 850 000 = 560 000 kr. En vanlig næring i sone V med samme lønn betaler 0 kr.

Vanlige feil

• Å tro at de første 850 000 kr i lønn er fritatt. Fribeløpet gjelder sparte avgiftskroner.
• Å la hvert datterselskap i et konsern bruke sitt eget fribeløp.
• Å glemme annen bagatellmessig støtte, som reduserer det du kan bruke.
• Å ikke skifte til 14,1 % i måneden fribeløpet er brukt opp.
• Å glemme rapporteringen til Støtteregisteret, som er en egen plikt.

Slik holder du oversikt i praksis

1. Finn sonen til virksomheten, og sjekk om kommunen har delt sone. Oversikten over alle kommuner står i artikkelen om sonene og kommunene.
2. Avgjør om virksomheten har sektorunntak, er del av et konsern eller har fått annen støtte.
3. Før opp hvor mye lønnsgrunnlag som er brukt hittil i året, og regn ut hvor langt fribeløpet rekker.
4. Skift til 14,1 % fra måneden grensen nås. Lever a-meldingen innen den 5. i måneden etter, som forklart i artikkelen om frister for a-melding.
5. Betal avgiften til forfall. Terminene står i artikkelen om terminer for arbeidsgiveravgift.

Vil du prøve ulike lønnssummer, kan du bruke kalkulatoren for arbeidsgiveravgift. Kalkulatoren viser avgiften i kroner, men er ingen innberetning, og a-meldingen er det som gjelder.

Fribeløpet var 850 000 kr også i 2025. Beløp og satser for 2027 er ikke vedtatt. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker, og Skattedirektoratets melding og vedtaket på Lovdata gjelder foran det som står her.