En særnamsmann er en offentlig innkrever som selv kan beslutte utlegg – trekk i lønn eller pant – uten dom. For skatt og de fleste statlige krav er det Skatteetaten, som Innkrevingsmyndigheten. For eiendomsskatt, vann, avløp, avfall og feiing er det kommunen selv. Private kreditorer og inkassobyråer har ikke denne myndigheten.
For deg betyr det at et offentlig krav kan gå fra purring til trekk raskere enn en vanlig regning. Klager du på et utlegg fra Skatteetaten, avgjøres klagen av tingretten der du bor (innkrevingsloven § 38). Artiklene under forklarer hvem som er særnamsmann for hva, hvordan Skatteetaten bruker myndigheten, og hvordan du klager på et utlegg. Kommunens rolle er forklart i artikkelen om kommunens namsmyndighet.
Artikler om særnamsmann
Særnamsmann: Skatteetaten og kommunen kan ta utlegg uten dom
Ordet står ikke i lovteksten, men Skatteetaten bruker det selv. Slik skiller en særnamsmann seg fra en vanlig kreditor, og slik er hjemlene endret.
Skatteetaten tar utlegg selv: trekk og pant uten namsfogd
Skatteetaten trenger verken dom eller namsfogd for å ta utlegg. Men etaten kan ikke selge pantet selv, og du har rett til varsel og klage.
Klage på utlegg og utleggstrekk: frister og hvem som avgjør
Klagen settes fram for den som har besluttet utlegget og avgjøres av tingretten der du bor. Fristene avhenger av hva du klager på, og brevet fra Skatteetaten er det som gjelder.