Kommunens namsmyndighet fra 2026: seks krav i § 2-14

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 har en kommune namsmyndighet for seks typer krav, og kan beslutte utlegg for dem uten dom og uten å be namsfogden om det. Kravene er eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, gebyrer og avgifter etter brann- og eksplosjonsvernloven, avfallsgebyr, gebyrer etter vegtrafikkloven og, fra 1. juli 2026, besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven. For alt annet kommunen krever inn, må den gå via namsfogden som en vanlig kreditor. Utleggstrekk i lønn og trygd gjennomføres uansett av namsfogden.

Hvilke seks krav gjelder det?

Paragrafen lyder i hovedtrekk slik: «En kommune har namsmyndighet etter bestemmelsene i avsnittet her for krav den har på» punktene i tabellen. Kommunen kan altså ikke velge å bruke myndigheten på andre krav, selv om det er kommunen som har sendt regningen.

Bokstav	Krav	Hjemmel for kravet	Lovbestemt pant
a	Eiendomsskatt	eigedomsskattelova	Ja, i eiendommen (§ 27, panteloven § 6-1)
b	Vann- og avløpsgebyr	vass- og avløpsanleggslova	Ja for årsgebyret, ikke for tilknytningsgebyret (§ 6)
c	Gebyrer og avgifter, blant annet feiing og tilsyn	brann- og eksplosjonsvernloven	Ja for feieavgift
d	Avfallsgebyr	forurensningsloven	Ja
e	Gebyrer, blant annet offentlig parkeringsgebyr	vegtrafikkloven	Ja, i kjøretøyet (vegtrafikkloven § 38)
f	Besøksbidrag og tvangsmulkt	besøksbidragsloven (fra 1. juli 2026)	Nei, panteloven § 6-1 nevner ikke besøksbidrag

Legalpant og namsmyndighet er to ulike ting. Pantet gir kommunen sikkerhet i eiendommen eller kjøretøyet. Namsmyndigheten gir den rett til å beslutte utlegg selv. De overlapper for de fleste av kravene, men ikke alle. Pantet er forklart i artikkelen om legalpant.

Hva betyr «ny» namsmyndighet?

Før 2026 hadde kommunene sin kompetanse til å kreve inn slike krav i særlovene. Eiendomsskattelova sa for eksempel fra 1. november 2020 at eiendomsskatten kan kreves inn av kommunen «etter reglane for innkrevjing av skatt». Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 gjaldt i den gamle versjonen Statens innkrevingssentral, ikke kommunene. Fra 1. januar 2026 står kommunenes namsmyndighet i § 2-14, endret ved innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12), med unntak i saker om utlegg. Bokstav f ble lagt til ved lov 20. juni 2025 nr. 104 og gjelder fra 1. juli 2026. Fra samme dato heter det «namsfogden», ikke «namsmannen», i loven.

Hva kan kommunen gjøre med namsmyndigheten?

Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15 sier at kommunen, når den har tvangsgrunnlag for et krav etter § 2-14, kan inndrive kravet med renter, gebyrer og sakskostnader ved å beslutte utlegg. Tvangsgrunnlaget for eiendomsskatt står i eigedomsskattelova § 27, som sier at kravet også er tvangsgrunnlag for utlegg. Det gir tre virkemidler:

• Utleggspant. Utlegg tas ved at det stiftes panterett for kravet, og det gjennomføres etter §§ 7-17 til 7-19 (§ 2-16).
• Utleggstrekk. I lønnskrav og andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 tas utlegg i form av utleggstrekk. Kommunen fremsetter beslutningen for namsfogden, som forelegger den for deg med minst tre ukers frist til å uttale deg, og som avgjør om trekk skal etableres (§ 2-17).
• Gebyr. Kongen kan fastsette gebyrer kommunen kan kreve når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg. Slike gebyrer er tvangsgrunnlag for utlegg. Beløpet står i varselet eller beslutningen du får.

Slik går en sak fra varsel til trekk

Fire trinn, sett fra din side. Kommunen er selv saksbehandler og beslutter, men trekket i lønn eller trygd er det namsfogden som setter i verk.

1. Varsel fra kommunen. Før kommunen treffer en beslutning, skal du varsles etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 og få anledning til å uttale deg. Etter det nye regelverket skal uttalefristen være minst tre uker. Kommunen sender ikke det vanlige purrevarselet etter § 4-18, fordi kapittel 4 gjelder for kommunen med unntak av §§ 4-18 og 4-19 (§ 2-15 siste ledd). Er beslutning ikke tatt innen fristen i § 7-10 første ledd, må du varsles på nytt.
2. Beslutning. Kommunen beslutter utleggspant eller utleggstrekk. Beslutter den ikke utlegg og avslutter innfordringen, skal du få melding om det.
3. Namsfogden får saken. Ved utleggstrekk sender kommunen beslutningen til namsfogden med en nøyaktig beregning av kravet og en angivelse av prioritet. Løper det allerede utleggstrekk mot deg, meldes kravet inn i det trekket. Ellers sender namsfogden beslutningen til deg og ber deg uttale deg om hva som har betydning for om trekk kan etableres og hvor stort det kan bli. Fristen ligger minst tre uker fram i tid.
4. Namsfogdens avgjørelse. Når fristen er ute, avgjør namsfogden om trekket etableres. Er det ikke rom for trekk, får både kommunen og du melding om det.

Uttalefristen hos namsfogden er den viktigste muligheten du har til å få fram husstandens utgifter. Dokumenter dem med kontoutskrifter, husleiekontrakt og lignende. Hvor stort et trekk kan bli, og hvordan livsoppholdet regnes, står i artikkelen om hvordan utleggstrekket beregnes.

Kan du klage på kommunens utlegg?

Ja. Både du og kommunen kan klage på namsfogdens avgjørelser etter tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-16 og 7-24. Klagefristen og hvem som behandler klagen, står i avgjørelsen du får, så les den før du gjør noe annet. Er du uenig i selve kravet, for eksempel beløpet på eiendomsskatten, er det en annen sak enn klagen på utlegget. Eiendomsskatt klager du på til kommunen innen seks uker, og klagen utsetter ikke betalingen. Det er forklart i hovedartikkelen om kommunal innfordring.

Hva betyr varselet for foreldelse og pant?

Etter det nye regelverket avbrytes foreldelsen for kommunale krav av varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-15 annet ledd (foreldelsesloven § 17 nr. 4). En faktura eller en purring avbryter ikke foreldelsen. Lovbestemt pant for eiendomsskatt og avgifter faller bort hvis kommunen ikke har begjært tvangsdekning senest to år etter at pantekravet skulle vært betalt (panteloven § 6-3). Mer om foreldelsen står i artikkelen om foreldelse av offentlige krav.

Hvilke regler gjelder i 2026?

To regelsett gjelder i 2026. Endringene i §§ 2-14 til 2-17 gjelder «med unntak i saker om utlegg». For saker hos kommunal namsmyndighet gjelder nytt regelverk om utlegg først fra det tidspunkt namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten har etablert ett utleggstrekk mot deg etter nytt regelverk (utrullingsforskriften § 1 siste ledd). Utrullingsforskriften ble endret 1. november 2026: skyldnere bosatt i Alta eller Målselv kan få nytt regelverk selv om de har et løpende utleggstrekk etter gammelt regelverk. Fra 1. januar 2027 gjelder nytt regelverk for alle skyldnere.

Hva omfatter ikke namsmyndigheten?

Barnehage, SFO, kulturskole, egenandeler for sykehjem og hjemmetjenester, husleie og andre ordinære kommunale regninger er ikke på lista. For dem må kommunen eller et byrå be namsfogden om utlegg. Kontrollsanksjon for vilkårsparkering er heller ikke nevnt: den er ikke et «gebyr» etter vegtrafikkloven slik ordlyden er, og parkeringsforskriften § 37 sier at den kan inndrives som et alminnelig pengekrav. Det er en tolkning av ordlyden, og kommunens praksis kan avvike. Se hovedartikkelen om kommunal innfordring for oversikt over alle kravtypene.

Hva bør du spørre kommunen om?

Noen spørsmål avgjøres i hver sak, og lovteksten alene svarer ikke på dem. Har kommunen besluttet utlegg, men det går mer enn to år uten at den har begjært tvangsdekning, spør kommunen eller en advokat om pantet i eiendommen fortsatt gjelder. Kommer kravet fra et interkommunalt renovasjons- eller vannselskap, og ikke fra kommunen selv, spør hvem som har myndighet til å beslutte utlegg, siden loven sier «en kommune». Kommunen, namsfogden eller en advokat kan svare for din konkrete sak.

Hva kan du gjøre?

1. Finn ut om kravet står på lista. Bruk verktøyet for å finne hvem som krever deg.
2. Betal, eller ta kontakt med kommunen før fristen i varselet. Spør om betalingsavtale. For eiendomsskatt står mer i artikkelen om ubetalt eiendomsskatt.
3. Uttal deg til namsfogden innen fristen hvis du får kommunens beslutning til uttalelse. Legg ved dokumentasjon på husstandens utgifter.
4. Fra 1. januar 2027 kan kommunen dekke kravene i § 2-14 ved motregning i skatt du har til gode. Se motregning fra 2027.

Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis: 55 55 33 39. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker, så avgjørelsene tas av kommunen og namsfogden.