Ubetalt husleie i kommunal bolig: hva skjer med kravet?

Ubetalt husleie i kommunal bolig er et vanlig pengekrav. Kommunen har ikke lovbestemt pant for kravet, og den kan ikke selv beslutte utlegg eller utleggstrekk. Den må sende faktura, purre, eventuelt sende kravet til inkasso og til slutt be namsfogden om utlegg. Denne artikkelen handler om innkrevingen av selve pengekravet. Hva ubetalt leie kan bety for leieforholdet, er eget stoff lenger ned, for det følger av husleieloven og leieavtalen.

Hvem krever inn husleien?

Det avgjør kommunen. Noen har en egen innfordringsenhet, noen deltar i et interkommunalt samarbeid, og andre bruker inkassobyrå. Eksempler fra kommunenes egne sider:

• Oslo kommunes Økonomi- og forvaltningsetaten krever inn ubetalt leie for kommunale boliger gjennom «Kommunal inkasso», sammen med blant annet aktivitetsskole og foreldrebetaling i kommunale barnehager.
• Det felles innfordringskontoret for Gjøvik, Søndre Land, Østre Toten og Vestre Toten på Raufoss krever inn alle kommunale krav, blant annet årsgebyr, SFO, barnehage, husleie og omsorg. Les mer i artikkelen om interkommunale innfordringskontor.
• Tynset og Alvdal henviser innbyggere med spørsmål om innkreving av kommunale krav, blant annet husleie, til Kapitalkontroll.

Hvem som sender deg kravet, står på fakturaen eller i inkassovarselet. Er du i tvil, bruk verktøyet for å finne hvem som krever deg. Hele bildet av hvordan kommunene organiserer innfordringen, står i pilarartikkelen om kommunal innfordring.

Slik går en ubetalt husleie fra faktura til tvang

1. Faktura og purring. Forfallsdato og eventuelt gebyr står i leieavtalen og kommunens regulativ.
2. Inkassovarsel. Før et inkassoselskap kan sette i verk tiltak, skal du ha fått skriftlig varsel om at inkasso vil bli satt i gang. Betalingsfristen skal være minst 14 dager fra varselet ble sendt (inkassoloven § 9). Betaler du innen fristen, kan inkassosalær ikke kreves av deg (§ 17).
3. Betalingsoppfordring. Når fristen er ute, skal inkassatoren sende en oppfordring om å betale eller komme med innsigelser, med minst 14 dagers frist (§ 10).
4. Namsfogden. Hos namsfogden kan kommunen eller byrået begjære utlegg. Tvangsgrunnlag er blant annet en dom eller en skriftlig melding fra kommunen selv som viser kravets grunnlag og omfang (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f).
5. Utlegg. Først nå kan det bli utleggstrekk i lønn eller trygd og utleggspant i konto, bil eller bolig. Oslo opplyser at tvangsinnkreving kan være trekk i lønn eller trygd, og pant i konto, bil eller bolig, og at du må betale ekstra omkostninger og kan få betalingsanmerkning.

	Husleie i kommunal bolig	Eiendomsskatt og kommunale gebyrer
Kommunen kan selv beslutte utlegg	Nei	Ja, for kravene i § 2-14
Lovbestemt pant	Nei	Ja, for eiendomsskatt, avfall, feiing og årsgebyr for vann og avløp
Vei til utlegg	Namsfogden	Kommunen selv, trekk via namsfogden

Hva du kan gjøre før det går videre

• Ring eller skriv til kommunen med en gang du ser at du ikke klarer å betale. Be om betalingsavtale. Hva du kan be om, står i artikkelen om betalingsavtale med kommunen.
• Si fra om du er uenig i beløpet. Kostnader ved inndriving kan ikke kreves hvis du hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert (inkassoloven § 17).
• Behold dokumentasjonen på betalinger og avtaler. Betaler du avdrag eller lover å betale, regnes det som erkjennelse av kravet og avbryter foreldelsen (foreldelsesloven § 14).
• Be om gratis hjelp. Navs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39 kan hjelpe deg med å få oversikt og snakke med kommunen. Se hva rådgivningen omfatter.

Hva kan ubetalt husleie bety for leieforholdet?

Innkrevingen av pengene og leieforholdet er to spor. Selv om kommunen ikke kan ta utlegg på egen hånd, kan manglende betaling få følger for avtalen om boligen. Husleieloven gir utleieren to veier:

• Heving. Utleieren kan heve leieavtalen ved vesentlig mislighold, og det regnes som vesentlig mislighold når leieren vesentlig misligholder plikten til å betale leie. Hevingen skal være skriftlig, og grunnen skal oppgis (husleieloven § 9-9).
• Oppsigelse. En tidsubestemt leieavtale om bolig kan sies opp når leieren har misligholdt avtalen (§ 9-5). Oppsigelsen skal være skriftlig og begrunnet, og den skal opplyse at du kan protestere skriftlig innen én måned. Mangler det, er oppsigelsen ugyldig (§ 9-7). Protesterer du i tide, faller oppsigelsen bort hvis utleieren ikke har reist søksmål innen tre måneder etter at fristen din løp ut (§ 9-8).

Utleieren kan også sende skriftlig varsel til sosialtjenesten i kommunen om misligholdet, før den ber namsmyndigheten om tvangsfravikelse. Begjæring om fravikelse bør tidligst komme to uker etter varselet, og du skal få kopi av varselet. Du kan reservere deg skriftlig mot at varselet sendes (§ 9-11). Er kommunen din utleier, kan varselet gå til en annen avdeling i samme kommune. Ta derfor selv kontakt med både utleieren og sosialtjenesten, i stedet for å vente på at de snakker sammen.

Hva sier du når du ringer?

Ring kommunen så snart du ser at neste leie ikke dekkes. Ha fakturanummer, leieavtalen og oversikt over hva du faktisk kan betale hver måned. Si hvor mye du kan betale nå, og be om at avtalen bekreftes skriftlig. Er husleien allerede gått til inkasso, gjelder det samme: betal gjerne den løpende leien samtidig, så vokser ikke restansen. Tidlig kontakt gir kommunen mulighet til å avtale avdrag før det påløper kostnader. Be også om at kravet står i ro mens dere avtaler. Det er ikke en rett du har, men noe du kan be om.

Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Leieavtalen og brevet fra kommunen gjelder foran det som står her.