Betalingsavtale med kommunen: kommunen avgjør selv

For kommunale krav finnes det ingen betalingsavtale slik Skatteetaten har for skatt. Kommunen er selv kreditor, og kommunen avgjør om du får dele opp eller utsette betalingen. Innkrevingsloven § 17 om betalingsavtale gir Innkrevingsmyndigheten, altså Skatteetaten, adgang til å tilby avtale. Kommunen er ikke Innkrevingsmyndigheten, og eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing har kommunen krevd inn selv siden 1. november 2020.

Det betyr ikke at det er umulig. Kommunen kan velge å gi en avdragsordning, og det er lettere å få en hvis du tar kontakt før kravet går til tvangsinnkreving. Men vilkårene er kommunens egne, og du kan ikke regne med de samme grensene som hos Skatteetaten. Skatteetatens ordning er forklart i artikkelen om betalingsavtale med Skatteetaten.

Hva sier loven om utsettelse og avdrag?

Eiendomsskattelova er den eneste av de kommunale lovene som nevner utsettelse. Paragraf 25 sier at eiendomsskatten skal betales i de terminene kommunestyret fastsetter, og at kommunen «i særlege høve» kan gi utsettelse. Loven setter ingen grense for hvor lenge, og den sier ikke noe om avdrag. Klager du på skatten, får du ikke utsatt betaling av den grunn: skatten skal betales til fastsatt tid og med de summene som først er fastsatt, selv om det er sendt inn klage.

Paragraf 28 er en annen sikkerhetsventil. Gjør særlige grunner at det ville bli «særs urimeleg» om hele skatten ble krevd inn, kan formannskapet sette den ned eller ettergi den. Terskelen er høy, og bestemmelsen gjelder selve eiendomsskatten.

For vann, avløp, renovasjon og feiing er bildet annerledes. Lovene om avfallsgebyr og feiegebyr viser til eiendomsskattelova når det gjelder renter (og for avfall også tvangsgrunnlaget), men ikke til § 25 eller § 28. Kommunen avgjør derfor selv, uten en lovfestet utsettelsesregel å støtte seg på.

Hvem kan avtale hva? Oversikt over kravtypene

Hvor tøff innkrevingen kan bli, avhenger av kravtypen. Tabellen viser hvilke krav som har lovbestemt pant, og hvilke kommunen selv kan beslutte utlegg for (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14).

Krav	Lovbestemt pant	Kommunen kan selv beslutte utlegg
Eiendomsskatt	ja, i eiendommen, foran alle andre heftelser	ja
Årsgebyr for vann og avløp	ja	ja
Tilknytningsgebyr for vann og avløp	nei, bare tvangsgrunnlag	ja
Renovasjon (avfallsgebyr)	ja	ja
Feiing og tilsyn	ja	ja
Offentlig parkeringsgebyr	ja, i kjøretøyet	ja, for kommunen med myndighet
Barnehage, SFO, kulturskole, sykehjem, hjemmetjenester, husleie	nei	nei, kommunen må gå via namsfogden

Når kommunen kan beslutte utlegg, gjelder det også utleggstrekk i lønn. Trekket settes likevel i verk av namsfogden (§ 2-17), som gir deg minst tre uker til å uttale deg før trekket etableres. Mer om kommunens rolle står i artikkelen om kommunens namsmyndighet fra 2026.

Slik ber du om avdragsordning

1. Finn ut hvem som har sendt kravet. Det står på fakturaen. I noen kommuner er det eiendomsskattekontoret, i andre en felles økonomi- eller innfordringsenhet. Oslo har samlet innkrevingen av kommunale krav i Økonomi- og forvaltningsetaten (OKF), som kalles Kommunal inkasso. Har du ikke fakturaen, finner du kommunen i oversikten over alle kommuner.
2. Ta kontakt før forfall, eller så tidlig som mulig. Ikke vent på varsel om utlegg. Det er lettere å få en ordning før kravet er sendt videre.
3. Kom med et konkret forslag: hvor mye du kan betale per måned, og fra hvilken dato. Et tilbud kommunen kan si ja til, er bedre enn en beskrivelse av problemet alene.
4. Få avtalen skriftlig. Den skal vise beløp, datoer, hva som skjer med renter, og hva som skjer hvis du går glipp av en betaling.
5. Betal nye terminer i tillegg. En avtale om gammel restanse gjelder sjelden fakturaene som kommer etterpå.

Hva løper videre mens avtalen varer?

Renten. Eiendomsskatt, avfallsgebyr og feiegebyr er knyttet til forsinkelsesrenten, som er 12,25 % per år fra 1. juli 2026. En avdragsordning fjerner ikke renten som allerede har påløpt, og kommunen kan velge å la den løpe videre. Regnemåten står i artikkelen om renter på kommunale krav. For vann og avløp følger renteregelen av forskriften til den nye vass- og avløpsanleggslova fra 2026. Spør kommunen hvilken rente som gjelder på din faktura.

Pantet. Lovbestemt pant i eiendommen faller bort hvis kommunen ikke har begjært tvangsdekning innen to år etter at kravet skulle ha vært betalt (panteloven § 6-3). Er kravet delt i flere terminer, regnes fristen fra siste termin. Spør kommunen hva en betalingsavtale eller en utleggsbeslutning betyr for den fristen, og få svaret skriftlig. Regn ikke med at pantet faller bort mens avtalen løper. Pantet er dessuten bare det ene av kommunens virkemidler. Kravet blir ikke borte om pantet faller bort. Mer om pant finner du i artikkelen om legalpant.

Hva hvis kommunen sier nei?

Nei fra kommunen betyr ikke at du står uten rettigheter, men kravet kan gå videre. For eiendomsskatt og kommunale gebyrer kan kommunen sende varsel og beslutte utlegg. Du får uttale deg før trekk i lønn etableres, og både du og kommunen kan klage (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-16 og 7-24). Ubetalt eiendomsskatt og legalpant er forklart i artikkelen om ubetalt eiendomsskatt.

For krav uten særlig namsmyndighet, som barnehage og SFO, må kommunen gå som en vanlig kreditor via namsfogden. Det er forklart i artikkelen om ubetalt barnehage.

Skylder du til flere, for eksempel kommunen, Skatteetaten og et par private, er en samlet plan ofte bedre enn én avtale i hver enkelt sak. Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis, og du kan ringe 55 55 33 39. Se også artikkelen om gratis hjelp med gjeld.

Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Betingelsene for en avtale fastsettes av kommunen, og vilkårene i brevet eller på fakturaen gjelder foran det som står her.