Innkrevingsloven
Innkrevingsloven: ny lov om statlig innkreving fra 2026
Loven om innkreving av statlige krav samler reglene for hvordan staten krever inn skatt, bøter, Nav-krav, bidrag og studielån. Her står hva den endrer, og hvilke deler som gjelder fra hvilken dato.
Innkrevingsmyndigheten: Skatteetatens samlede innkreving
Fra 1. januar 2026 er innkrevingen av statlige krav samlet hos én myndighet i Skatteetaten. Her står hvem den er, hva den krever inn, og hvordan du kommer i kontakt.
Overgangsregler i innkrevingsloven: datoene 2026–2029
Innkrevingsloven innføres gradvis. Overgangsforskriften setter sluttdatoer for en rekke gamle regler, og noen utløper først i 2029.
Skatteetaten krever inn bøter, Nav-krav, bidrag og mer
Skatteetaten krever inn mye mer enn skatt. Tabellen under viser hvilke krav som kan havne der, hvem som fastsetter dem, og hvor loven sier at innkrevingen skal skje.
Bøter og forelegg
Betale bot: KID, kort og betalingsavtale hos Skatteetaten
Boten fra politiet eller retten kreves inn av Skatteetaten. Her står hvordan du betaler, hva KID-en må se ut som, og hva du kan gjøre hvis pengene ikke rekker.
Ubetalt bot: trekk, pant og soning – foreldes etter 10 år
En bot som ikke betales, forsvinner ikke. Her er rekkefølgen fra faktura til soning, hva det koster å vente, og hva ti års foreldelse betyr i praksis.
Soning av bot: nei, du kan ikke velge fengsel i stedet
Mange tror soning er et alternativ til å betale. Det er det ikke. Her står når soning kan bli aktuelt, hvem som bestemmer, og hvordan delbetaling kutter dagene.
Betalingsavtale for bot: inntil 24 måneder, 500 kr i måneden
Skatteetaten kan dele opp en bot eller gi utsettelse. Her står kravene, hva som stenger døren, og hvordan avtalene for bot, Nav-krav, bidrag og skatt skiller seg.
Forelegg: vedtar du det, har det virkning som en dom
Et forelegg er et tilbud om å avgjøre en straffesak uten rettssak. Her er det korte svaret på hva du gjør, og hvordan innkrevingen går hvis du vedtar.
Trafikkgebyr: renter etter tre uker, også om du klager
Et gebyr er ikke en bot, og ikke alle gebyrer krever Skatteetaten inn. Her er renteregelen for trafikkgebyr og en oversikt over de statlige gebyrene.
Krav fra Nav
Tilbakekreving fra Nav: vedtak, avtale og 10 % rentetillegg
Har du fått for mye fra Nav, kan du bli bedt om å betale tilbake. Her er hele løpet fra varsel og vedtak til faktura, avtale, trekk og ettergivelse, med lovhjemmel og frister.
Feilutbetaling fra Nav: når må du betale tilbake?
Fikk du mer fra Nav enn du skulle ha? Her står vilkårene i folketrygdloven, hvem feilen regnes på, og hva som skjer om du var i god tro.
Avregning i Nav-ytelse: normalt inntil 10 % per måned
Har Nav gjort opp for mye uføretrygd eller stønad, kan Skatteetaten trekke pengene direkte i ytelsen din. Her står hvor mye, hvem som gjør hva, og hva du kan gjøre hvis trekket blir for stort.
Ettergivelse av krav fra Nav: to veier og strenge vilkår
Skylder du Nav penger etter en feilutbetaling, er det to ulike steder du kan be om at kravet bortfaller eller blir mindre. Hvilket som gjelder, avhenger av om kravet allerede er fastsatt.
Rentetillegg på Nav-krav: 10 % ved forsett/grov uaktsomhet
Rentetillegget på Nav-krav er ikke en rente, men et engangstillegg på ti prosent. Det kommer bare når Nav mener du forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil, og uttrykket «forsett eller grov uaktsomhet» er avgjørende.
Barnebidrag
Innkreving av barnebidrag: Skatteetaten, frist den 25.
Barnebidraget fastsettes av Nav, men det er Skatteetaten som krever det inn og betaler det ut. Her står hvordan ordningen fungerer, fristen du må holde, og hvem du kontakter.
Bidragsgjeld: avtale innen 2 eller 4 år, og ingen sletting
Har du fått bidragsgjeld, kan du be Skatteetaten om en betalingsavtale. Slette gjelden er derimot nesten umulig, fordi pengene tilhører barnets forelder og ikke staten.
Utleggstrekk for barnebidrag: bidraget går først
Betaler du ikke barnebidraget, kan Skatteetaten trekke det direkte i lønn eller ytelse. Bidrag står først i køen blant kravene, men du har rett til å beholde nok til livsopphold.
Bidragsgjeld i utlandet: Skatteetaten krever inn som i Norge
Å flytte fra Norge fjerner ikke bidragsgjelden. Her står hva Skatteetaten kan gjøre, hvilke konvensjoner som gjelder, og hva du bør ha klart når du tar kontakt.
Studielån og andre statlige krav
Misligholdt studielån: ja, Skatteetaten kan kreve det inn
Betaler du ikke studielånet, kan Lånekassen sende det til Skatteetaten. Overføringen kan være midlertidig eller permanent, og den avgjør hvilke rettigheter du beholder.
Regress for voldserstatning: staten krever skadevolderen
Voldserstatning fra staten er ikke gratis for skadevolderen. Staten overtar offerets krav og skal kreve regress, og Skatteetaten krever det inn uten ny dom.
Krav fra politiet og domstolene: ring Skatteetaten, valg 7-2
Politiet og domstolene avgjør hva du skal betale, men Skatteetaten sender fakturaen og krever pengene inn. Her ser du hvilke krav det gjelder, og hvem du må kontakte om hva.
Krav fra Garantikassen og Helfo: Skatteetaten krever inn
Helfo og Garantikassen for fiskere avgjør at du skal betale tilbake, men Skatteetaten sender fakturaen og krever inn pengene. Her står hva du kan gjøre, og til hvem.
Kringkastingsavgiften er avviklet siden 1. januar 2020
Kringkastingsavgiften, ofte kalt NRK-lisensen eller TV-lisensen, finnes ikke lenger. Her står hva loven sier i dag, og hva du kan gjøre hvis du likevel får et krav.