Ettergivelse av krav fra Nav: to veier og strenge vilkår
Skylder du Nav penger etter en feilutbetaling, er det to ulike steder du kan be om at kravet bortfaller eller blir mindre. Hvilket som gjelder, avhenger av om kravet allerede er fastsatt.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Ja, et krav fra Nav kan i særlige tilfeller ettergis helt eller delvis, men vilkårene er strenge. Er kravet ikke fastsatt ennå, er det Nav som avgjør om du skal betale tilbake i det hele tatt. Er det fastsatt og sendt til innkreving, er det Skatteetaten (Innkrevingsmyndigheten) som kan ettergi etter innkrevingsloven §§ 18 til 20.
De to sporene har ulike vilkår og ulike klageveier. Du kan ikke velge hvilket spor du går i. Det avgjøres av hvor kravet står i løpet fra feilutbetaling til innkreving.
Kort fakta: Skatteetaten skriver at vilkårene for å få slettet krav er «svært strenge», og at en søknad om sletting vanligvis ikke stopper innkrevingen. Avgjørelser etter innkrevingsloven § 18 kan ikke påklages.
Hvem avgjør hva?
| Trinn | Hvem | Spørsmålet |
|---|---|---|
| Før og ved vedtaket | Nav | Skal det kreves tilbake? Hvor mye? Folketrygdloven § 22-15 |
| Etter at kravet er sendt til innkreving | Skatteetaten | Kan kravet ettergis helt eller delvis? Innkrevingsloven §§ 18 til 20 |
| Feil i selve kravet | Nav | Klage på vedtaket. Skatteetaten kan ikke endre beløpet |
Skatteetaten skriver at du må kontakte den som har opprettet kravet hvis du vil klage på selve kravet. Klager du på innkrevingen i stedet, går klagen til Skatteetaten, men klagen stopper vanligvis ikke innkrevingen. Hvem som krever hva i en gjeldssak, kan du få oversikt over i verktøyet for å finne ut hvem som krever deg.
Hos Nav: når kravet ikke trenger å fremmes
Folketrygdloven § 22-15 sier at det skal fremmes krav om tilbakebetaling med mindre særlige grunner taler mot det. Nav legger blant annet vekt på graden av uaktsomhet, hvor stort beløpet er, hvor lang tid som er gått, og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Nav selv.
- God tro. Beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, men bare begrenset til det som er i behold når du blir kjent med feilen.
- Små beløp. Tilbakekreving kan unnlates når det feilutbetalte beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret. Rettsgebyret er 1 345 kr i 2026, så grensen er 5 380 kr. Unntaket gjelder ikke hvis du har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.
- Forsett. Har du opptrådt forsettlig, skal Nav alltid kreve, og beløpet kan ikke settes ned.
Dette er Navs vurdering før eller i selve vedtaket, og den kan påklages til Nav. Hva rentetillegget på 10 prosent betyr hvis Nav legger til grunn forsett eller grov uaktsomhet, står i artikkelen om rentetillegg på Nav-krav.
Hos Skatteetaten: tre paragrafer, tre spørsmål
Når kravet er sendt til innkreving, er ettergivelse en sak for Innkrevingsmyndigheten. Reglene står i innkrevingsloven kapittel 5, som gjelder fra 1. januar 2026. Skattebetalingsloven kapittel 15 er opphevet.
| Paragraf | Hovedregelen | Når den passer |
|---|---|---|
| § 18, hensynet til kreditor | Kravet kan ettergis helt eller delvis hvis det gir like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke virker støtende eller svekker betalingsmoralen | Kravet er gammelt eller innkrevingen gir ingenting. Krav som forfalt for mer enn ti år siden, kan ettergis når videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning |
| § 19, hensynet til deg | Du er varig ute av stand til å betale. Svekkelsen må skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og det må være uforholdsmessig tyngende å fortsette | Varig dårlig helse og økonomi. Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du i stedet få betalingsavtale på samme vilkår |
| § 20, renter og gebyr | Forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling og innkrevingskostnader kan ettergis der det foreligger særlige forhold | Hovedstolen står, men tilleggene er blitt uforholdsmessige |
Ettergivelse etter § 19 forutsetter altså at du ikke bare har dårlig råd. Det må være en alvorlig årsak, og den må være varig. Skatteetaten forklarer at søknader om sletting behandles etter §§ 18 og 19, og at vilkårene er strenge. Paragraf 20 nevner forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling og innkrevingskostnader. Rentetillegget på 10 prosent er ikke nevnt ved navn. Er tillegget en stor del av kravet, tar du det med i søknaden og ber om en vurdering, for Skatteetaten avgjør dette i hver sak.
Slik søker du om sletting
Skatteetaten har en egen side om sletting av krav. For krav som er mer enn ti år gamle, kan du søke om sletting uten å måtte legge fram forslag om betaling. For yngre krav må du forvente å vise hvorfor du ikke kan betale, og hva du eventuelt kan betale.
- Finn brevet eller fakturaen fra Skatteetaten og notér referansen og beløpet.
- Skriv hva du ber om: sletting av hele kravet, en del av det, eller bare renter og gebyr.
- Forklar og dokumenter hvorfor du ikke kan betale nå eller senere. Ved § 19 må dokumentasjonen vise at betalingsevnen er varig svekket og hvorfor.
- Send søknaden og behold en kopi. Betal det du klarer i mellomtiden, for innkrevingen fortsetter vanligvis mens saken behandles.
Pass på: En søknad om ettergivelse stopper ikke avregning, trekk eller forsinkelsesrente. Er kravet en avregning i ytelsen din, fortsetter trekket som før. Se artikkelen om avregning i Nav-ytelse.
Hvis du får avslag
Om du kan klage, avhenger av hvilken paragraf avslaget bygger på. Skatteetatens håndbok til innkrevingsloven er tydelig på at et avslag etter § 19 er et enkeltvedtak, og da gjelder forvaltningsloven: du kan klage, og fristen er tre uker fra du fikk beskjed om vedtaket (forvaltningsloven §§ 28 og 29). Det samme gjelder avslag på en betalingsavtale som bygger på § 19 andre ledd, altså når betalingsevnen bare er midlertidig svekket.
| Avslag etter | Kan du klage? |
|---|---|
| § 17, vanlig betalingsavtale | Nei, det er ikke et enkeltvedtak (§ 17 tredje ledd). Du kan søke på nytt |
| § 18, hensynet til kreditor | Nei, avgjørelsen kan ikke påklages |
| § 19, hensynet til deg | Ja, innen tre uker (forvaltningsloven §§ 28 og 29) |
| § 20, renter og gebyr | Nei, regnes ikke som enkeltvedtak (§ 20 andre ledd) |
Klagen må si hva du klager på og hva du ønsker endret. Den som traff vedtaket, vurderer først om det skal rettes (forvaltningsloven § 33). Ligger det an til å gå over fristen, ber du likevel om at klagen tas opp, med en forklaring på hvorfor den kom sent. Det er mulig i en viss tid, men ikke etter mer enn ett år. Står det en annen frist i avslagsbrevet, er det brevet som gjelder for deg. Om samme tema gjelder skatt, finnes en lengre gjennomgang i artikkelen om avslag på ettergivelse.
Kan du ikke klage, er en ny søknad ofte den eneste veien, og den bør da vise noe nytt: en oppdatert legeerklæring, nye tall for inntekt og utgifter, eller en endring i helsen din.
Alternativer hvis ettergivelse ikke er mulig: betalingsavtale, som gir tid men ikke sletting, og gjeldsordning hvis du har gjeld til flere (om gjeldsordning og skattegjeld). Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og kan hjelpe deg med å få oversikt: telefon 55 55 33 39. Den generelle forklaringen på ettergivelse av skatt står i artikkelen om ettergivelse av skatt. Dette nettstedet gir generell informasjon og behandler ingen saker.
Ofte stilte spørsmål
Kan Nav-gjeld slettes?
I særlige tilfeller, ja. Skatteetaten kan ettergi helt eller delvis etter innkrevingsloven §§ 18 til 20, for eksempel når du varig ikke kan betale på grunn av alvorlig sykdom. Vilkårene er strenge, og en søknad stopper vanligvis ikke innkrevingen.
Hvem skal jeg søke hos om ettergivelse, Nav eller Skatteetaten?
Er kravet sendt til innkreving, søker du hos Skatteetaten. Mener du at selve kravet er feil eller ikke skulle vært fremmet, tar du det opp med Nav, som fattet vedtaket.
Må jeg betale tilbake hvis feilen var Navs?
Ikke nødvendigvis. Ved vurderingen av om kravet skal fremmes, legger Nav vekt på om feilen helt eller delvis kan tilskrives Nav. Forsto eller burde du forstått at utbetalingen var feil, kan kravet likevel stå.
Er det en nedre grense for tilbakekreving fra Nav?
Ja. Tilbakekreving kan unnlates når beløpet er under fire ganger rettsgebyret, altså 5 380 kroner med rettsgebyr på 1 345 kroner i 2026. Det gjelder ikke hvis du har handlet forsettlig eller grovt uaktsomt.
Kan jeg klage på avslag på ettergivelse?
Det kommer an på paragrafen. Et avslag etter innkrevingsloven § 19 er et enkeltvedtak, og du kan klage innen tre uker (forvaltningsloven §§ 28 og 29). Avgjørelser etter § 18 kan ikke påklages, og det samme gjelder avslag etter §§ 17 og 20.
Kilder
- Folketrygdloven § 22-15 – tilbakekreving av feilutbetalt ytelse (Lovdata)
- Innkrevingsloven § 18 – ettergivelse av hensyn til kreditor (Lovdata)
- Innkrevingsloven § 19 – ettergivelse av hensyn til skyldneren (Lovdata)
- Innkrevingsloven § 20 – ettergivelse av renter og gebyr (Lovdata)
- Forvaltningsloven § 29 – klagefrist (Lovdata)
- Skatteetaten: Håndbok til innkrevingsloven, kap. 5 betalingsavtale og ettergivelse
- Skatteetaten: Sletting av krav
- Skatteetaten: Klage på krav fra Helfo, Garantikassen og Nav
- Skatteetaten: Betalingsavtale for krav fra Nav
- Nav: Økonomi og gjeld
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.