Ettergivelse av skatt: vilkår og søknad etter 1.1.2026

Skatteetaten kan slette hele eller deler av skattegjeld, men vilkårene er svært strenge, og en søknad stopper vanligvis ikke innkrevingen. Ettergivelse er ikke en rett. Det er et unntak som brukes når du ikke vil klare å betale kravene dine på sikt, eller når du over flere år ikke har klart det. Siden 1. januar 2026 står reglene i innkrevingsloven §§ 18, 19 og 20. Skattebetalingsloven kapittel 15, som mange eldre kilder viser til, er opphevet.

Skatteetaten skriver selv at det skal mye til for å få innvilget en søknad. Det gjør det viktigere å vite hvilken paragraf du søker etter, for de tre bestemmelsene har ulike vilkår og ulik klageadgang. Denne artikkelen er oversikten. Detaljene om sykdom, renter, gjeldsordning og klage ligger i egne artikler som du finner lenket underveis.

Hvilke tre ettergivelsesregler finnes?

Innkrevingsmyndigheten, som er Skatteetaten, kan ettergi etter tre paragrafer. Tabellen viser forskjellene.

	§ 18: hensyn til kreditor	§ 19: hensyn til deg	§ 20: renter og gebyrer
Hovedvilkår	Gir like god eller bedre dekning enn videre innkreving	Du er varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende, og videre innkreving er uforholdsmessig tyngende	Særlige forhold
Gjelder	Hele eller deler av kravet	Hele eller deler av kravet. Midlertidig svikt gir i stedet betalingsavtale	Forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling og innkrevingskostnader
Alltid også	Avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoralen		Ingen søknadsrett, etaten avgjør selv
Klage	Nei	Ja, det er et enkeltvedtak	Nei

Skatteetaten henviser selv til §§ 18 og 19 på siden om sletting av krav. Hvordan renteettergivelsen fungerer, står i artikkelen om ettergivelse av renter og gebyrer.

Når kan Skatteetaten ettergi av hensyn til seg selv som kreditor?

Når det gir like god eller bedre dekning enn å fortsette innkrevingen, og det ikke virker støtende (§ 18 første ledd). Skattedirektoratets håndbok beskriver dette som et snevert unntak fra hovedregelen om at krav til det offentlige skal betales. Etaten ser på inntekter og utgifter, og på hva videre innkreving trolig gir de neste fem årene, gjennom utleggstrekk, pant, motregning eller konkurs. Venter du høyere inntekt om noen år, for eksempel etter endt utdanning, kan perspektivet bli lengre.

Et betalingsforslag er ikke et formelt vilkår, men i de fleste saker er det nødvendig. Kan du ikke tilby noe i det hele tatt, blir ettergivelse bare unntaksvis aktuelt, siden videre innkreving ofte gir noe, for eksempel gjennom motregning i skatteoppgjøret. Det finnes et viktig unntak for gamle krav.

Krav som forfalt for mer enn ti år siden

Etter § 18 andre ledd kan krav med forfall mer enn ti år tilbake ettergis helt eller delvis hvis videre innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Det opprinnelige forfallet teller, så en betalingsavtale flytter ikke datoen. Håndboken gir en tommelfingerregel: forventet dekning under 25 % av totalkravet er som hovedregel ikke dekning av betydning, og over 75 % er det. Verdien av videre innkreving vurderes i et kortere perspektiv enn ved vanlige krav, som hovedregel høyst to år. Du kan søke uten å legge frem forslag om betaling. Etaten kan også ettergi uten at du har søkt, når fremtidig dekning er svært lite sannsynlig.

Når kan du få ettergivelse av hensyn til deg selv?

Etter § 19 må alle disse vilkårene være oppfylt: du er varig ute av stand til å betale, svekkelsen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Håndboken understreker at bestemmelsen er ment for plutselige og upåregnelige endringer i livssituasjonen, og at praksis er streng. Innvilget uføretrygd regnes i praksis som tilstrekkelig for at det foreligger en rimelighetsårsak.

Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan du i stedet få en betalingsavtale på de samme vilkårene (§ 19 andre ledd). Hva som teller som alvorlig sykdom, hva som er «lignende årsaker» og hva du må dokumentere, står i artikkelen om ettergivelse ved sykdom og dårlig økonomi.

Hvem kan ikke få ettergivelse?

Noen krav og noen situasjoner er utelukket eller svært vanskelige:

• Krav som tilhører private kreditorer. Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi dem etter § 19, og etter § 18 bare med kreditorens samtykke. Det gjelder for eksempel barnebidrag og erstatning fra straffesaker som etaten krever inn for andre.
• Bøter og inndragning. Innkrevingsforskriften § 3-3 tar dem ut av ettergivelsesadgangen etter §§ 18 og 19, sammen med enkelte bidragskrav og krav som kreves inn for utenlandsk myndighet.
• Aktive næringsdrivende. Håndboken sier at krav som hovedregel ikke bør ettergis overfor virksomheter i drift, fordi det vrir konkurransen.
• Krav sikret ved pant. Det skal mye til å ettergi et krav som er fullt ut sikret ved pant.
• Ny ettergivelse innen ti år. Har du fått krav ettergitt tidligere, regnes en ny ettergivelse innenfor ti år som utgangspunkt som støtende.

Har du stor gjeld til flere kreditorer i tillegg til Skatteetaten, peker etaten selv mot gjeldsordning. Ettergivelse skal i utgangspunktet bare innvilges når du ikke har andre usikrede kreditorer. Se artikkelen om akkord og gjeldsordning med Skatteetaten og artikkelen om gjeldsordning og skattegjeld.

Hva betyr «støtende» i praksis?

Selv om pengene tilsier ettergivelse, kan den avslås hvis den ville virke støtende eller svekke betalingsmoralen. Håndboken nevner blant annet at du gjentatte ganger har pådratt deg ny gjeld til det offentlige, at du har eiendeler eller verdier du har skjult eller flyttet unna innkreving, at skattekravet skyldes bevisst skatteunndragelse, og at du fortsatt har positiv formue etter en ettergivelse. Klanderverdige forhold som ligger mer enn ti år tilbake, bør som utgangspunkt ikke tillegges vekt. Formildende forhold, for eksempel akutt sykdom eller at du er à jour med løpende betalinger, taler for deg.

Slik søker du om sletting av skattekrav

1. Logg inn hos Skatteetaten og send søknaden via meldingstjenesten for sletting av krav. Den må si tydelig hva den gjelder.
2. Ta med alle kravene du har hos Skatteetaten, ikke bare ett.
3. Legg ved et forslag til betaling hvis du har noe å tilby. Etaten vurderer om forslaget gir like god eller bedre dekning enn videre innkreving.
4. Dokumenter det som er relevant for situasjonen din. Skatteetaten nevner husleiekontrakt eller nedbetalingsplan for boliglån, regninger på barnepass, kommunale avgifter og boligforsikring, oversikt over annen gjeld, bekreftelse på bidrag, vedtak om bostøtte eller sosialstønad, vedtak fra Nav som uførevedtak eller tiltaksplan ved AAP, bekreftelse fra kvalifisert helsepersonell ved varige helseplager, takst eller verdivurdering av bolig og verdibevis for hytte, bil eller båt.
5. Opplys om samboer hvis dere ikke har felles barn.

Du trenger ikke dokumentere inntekt og skatteoppgjør for deg og eventuell ektefelle eller samboer, og heller ikke utgifter til livsopphold. Ved sykdom må du dokumentere sykdommen eller de andre årsakene til de varige betalingsproblemene.

Hvor lang tid tar det, og hva skjer med innkrevingen?

Innkrevingen fortsetter til saken er avgjort, og den stopper først når du eventuelt får innvilget søknaden. Spør Skatteetaten om forventet saksbehandlingstid når du sender søknaden. Får du varsel om utlegg eller trekk mens søknaden ligger der, må du forholde deg til det. Er du i faresonen for utlegg, er betalingsavtale eller utsettelse ofte det som kan bremse saken, og vilkårene for den vanlige avtalen forutsetter at det ikke er sendt varsel om utlegg på kravene.

Ettergivelse er heller ikke det samme som foreldelse. Skattekrav foreldes vanligvis etter tre år, men fristen avbrytes og forlenges ved tvangstiltak og når du erkjenner kravet. Les mer i artikkelen om foreldelse av skattekrav.

Hva endret seg 1. januar 2026?

Tema	Før 2026	Fra 2026
Hensyn til skyldneren	Skattebetalingsloven § 15-1	Innkrevingsloven § 19. Dødsfall er ikke lenger nevnt som egen rimelighetsårsak, men kan i særlige tilfeller være en «lignende årsak»
Hensyn til det offentlige	Skattebetalingsloven § 15-2	Innkrevingsloven § 18. Kravet om at du må fremsette det beste tilbudet du kan, og at du ikke kan betale på vanlig måte, er ikke videreført
Krisetiltak	§ 15-4, brukt under covid-19	Opphevet. § 20 fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi særregler om renter og gebyrer i en krise

Søknader om ettergivelse etter de gamle paragrafene som ikke var ferdigbehandlet 1. januar 2026, behandles etter §§ 18 eller 19 (overgangsforskriften § 11). Håndboken sier at tidligere praksis i stor grad fortsatt er relevant. Resten av den nye loven er forklart i artikkelen om innkrevingsloven. Gjelder gjelden krav fra Nav, er reglene noe annerledes. Se artikkelen om ettergivelse av krav fra Nav.

Hva gjør du hvis du får avslag?

Det avhenger av paragrafen. Et avslag etter § 19 er et enkeltvedtak du kan klage på, med tre ukers frist etter forvaltningsloven § 29. Etter §§ 18 og 20 finnes det ingen klageadgang. Hva du kan gjøre da, og hvordan en ny søknad bør bygges opp, står i artikkelen om avslag på ettergivelse.

Har du betalingsproblemer nå, er det en god idé å ta kontakt med Navs økonomi- og gjeldsrådgivning på telefon 55 55 33 39. Det er gratis. Se også artikkelen om gratis hjelp med gjeld. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Skatteetaten avgjør søknaden din, og brevet du får derfra, gjelder foran det som står her. Skal du først og fremst finne ut hva du kan gjøre med restskatt du ikke klarer å betale, starter du i artikkelen om å ikke kunne betale restskatten.