Akkord og gjeldsordning med Skatteetaten: hva går an?

For privatpersoner heter «akkord» gjeldsordning, og den søkes hos namsfogden, ikke hos Skatteetaten. Gjeldsordningsloven bruker ikke ordet akkord. Skatteetaten er en av kreditorene, og loven gir etaten uttrykkelig adgang til å godta et forslag om gjeldsordning for skattekravene, uten hinder av annen lov. Det finnes også en utenrettslig vei, der du avtaler en samlet nedbetaling med kreditorene uten hjelp fra namsfogden eller retten.

Har du bare skattegjeld, er det vanligvis ikke gjeldsordning du skal søke. Da er ettergivelse etter innkrevingsloven eller betalingsavtale mer naturlig. Skatteetaten skriver selv at du bør søke felles avtale med kreditorene, en gjeldsordning, hvis du har stor gjeld til andre i tillegg til etaten.

Hvilke tre veier finnes?

Vei	Hvem avgjør	Hva Skatteetaten gjør
Frivillig gjeldsordning (gjeldsordningsloven)	Alle kreditorene som berøres, ved at ingen motsetter seg forslaget	Kan godta forslaget for skattekrav, for andre offentlige krav enn bøter
Tvungen gjeldsordning	Tingretten, når frivillig avtale ikke kommer i stand	Uttaler seg som fordringshaver, får dividende
Utenrettslig gjeldsordning	Du og kreditorene, uten namsfogd og rett	Kan delta etter innkrevingsloven § 18, hvis vilkårene der er oppfylt

Hvem kan få gjeldsordning, og hva må du regne med?

Loven gjelder fysiske personer. Gjeld knyttet til egen næringsvirksomhet er som hovedregel utelukket, med unntak hvis virksomheten er avviklet uten uavklarte forhold, eller næringsgjelden er en forholdsvis ubetydelig del av totalen (§ 1-2). Du må være varig ute av stand til å oppfylle forpliktelsene (§ 1-3), og søknaden går til namsfogden i kommunen der du bor (§ 2-1).

Gjeldsordning kan nektes hvis åpning åpenbart ville virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet. Loven nevner som moment at en betydelig andel av gjelden er skatte- og avgiftsgjeld, og at du kan klandres for forholdene knyttet til den (§ 1-4). Er skattegjelden hoveddelen av problemet, må du regne med at namsfogden ser nøye på hvordan den oppstod.

En gjeldsordning varer normalt fem år. Et frivillig forslag kan gå ut på utsettelse, at kreditorene gir avkall på renter og kostnader, eller at gjelden faller bort helt eller delvis (§ 4-2). I en tvungen ordning kan perioden avvike fra fem år hvis tungtveiende grunner tilsier det, men den kan ikke overstige ti år (§ 5-2).

Hvordan stiller Skatteetaten seg til forslaget?

Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer og gir dem normalt tre uker. Kreditorer med andre krav enn bøter anses å ha godtatt forslaget hvis de ikke motsetter seg det innen fristen. En kreditor skal ikke uten grunn motsette seg og må oppgi grunnen. Forslaget er vedtatt når alle kreditorene som berøres, har godtatt det (§ 4-12).

For Skatteetaten og andre oppkrevere av offentlige krav sier loven at de kan godta et forslag for andre offentlige krav enn bøter, uten hinder av bestemmelser i annen lov, forskrift eller enkeltvedtak. Etatens avgjørelse regnes ikke som enkeltvedtak, så den kan ikke påklages etter forvaltningsloven. Kommer ikke en frivillig avtale i stand, kan du begjære tvungen gjeldsordning (§ 5-1).

Hva skjer med skattekravene i en gjeldsordning?

• Nye skattekrav omfattes ikke. Skatte- og avgiftskrav som oppstår etter åpningstidspunktet, ligger utenfor ordningen. Har du for lavt forskudd i perioden, slik at kreditorene får høyere dividende, dekkes skattegjelden fullt ved at dividenden settes ned (§ 4-8 c). Det er derfor viktig å få skattekortet riktig mens ordningen løper. Se artikkelen om å endre skattekortet for å unngå restskatt.
• Bøter. Bøter fastsatt ved dom skal dekkes fullt ut. Bøter ved forelegg mindre enn tre år før søknaden skal som hovedregel gis full dekning (§ 4-8 h).
• Lovbestemt pant. Krav med lovbestemt pant i boligen etter panteloven § 6-1, som eiendomsskatt og kommunale gebyrer, skal gis full dekning (§ 4-8 a). Se artikkelen om legalpant.
• Betalingsutsettelse under forhandlingene. Åpning av gjeldsforhandling gir fire måneders betalingsutsettelse, også for det offentliges krav. Utleggstrekk avløses av sikringstrekk (§ 3-4).
• Foreldelse og pant. Lovbestemt pant faller tidligst bort en måned etter at gjeldsordningen er avsluttet (panteloven § 6-3). Foreldelsen får ny tiårsfrist (foreldelsesloven § 21 nr. 3).

Du beholder det som med rimelighet trengs til underhold for deg og dem du forsørger, og du har plikt til å avhende bolig som overstiger husstandens rimelige behov, hvis et salg gir kreditorene best dekning (§§ 4-3 og 4-4). Hvordan skatt og andre gjeldstyper veies mot hverandre, står i artikkelen om gjeldsordning og skattegjeld.

Hva er en utenrettslig avtale?

Du forhandler selv, eller med hjelp, og kommer til enighet med kreditorene uten namsfogd. Innkrevingsloven regulerer ikke Skatteetatens deltakelse i slike avtaler særskilt. Håndboken sier at § 18 om ettergivelse av hensyn til kreditor er ment å dekke behovet, så vilkårene der må være oppfylt: ettergivelsen må gi like god eller bedre dekning enn videre innkreving, og må ikke virke støtende.

• Skatteetaten kan akseptere en utenrettslig ordning uten dividendebetaling, hvis den mener det er like godt eller bedre enn å fortsette innkrevingen.
• Krav med lovbestemt fortrinnsrett eller pant skal som utgangspunkt få full dekning før uprioriterte krav.
• Etaten vurderer tilbudet opp mot hva en rettslig gjeldsordning ville gitt. Er tilbudet realistisk og minst like godt, taler det for å si ja.
• Unntakene fra ettergivelse gjelder også her: krav som etaten krever inn for private kreditorer, og bøter og inndragning etter innkrevingsforskriften § 3-3.

Søker du bare om ettergivelse hos Skatteetaten og har andre usikrede kreditorer, vil etaten spørre om ettergivelsen bare gir dem mer å dele på. Da henviser den som hovedregel til gjeldsordning eller en utenrettslig løsning. Unntaksvis kan en ensidig ettergivelse likevel være aktuell, for eksempel når annen gjeld er ubetydelig.

Slik går du frem

1. Få oversikt. Skriv ned all gjeld, til hvem, hvor stor og om den er sikret med pant. Skatteetaten har en side der du kan se dine personlige krav og betalinger.
2. Ring Navs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39. Tjenesten er gratis og kan hjelpe deg å vurdere hva som passer. Se også artikkelen om gratis hjelp med gjeld.
3. Velg vei. Skylder du hovedsakelig til flere kreditorer, er gjeldsordning hos namsfogden det vanlige. Skylder du mest til Skatteetaten og nesten ingen andre, se ettergivelse.
4. Send søknad. Til namsfogden, elektronisk eller på papir. Den må inneholde inntekt, formue, gjeld og leveomkostninger for deg og eventuelt samboer eller ektefelle (§ 2-1).

Skylder du flere offentlige kreditorer samtidig, for eksempel kommune og Nav, står det mer i artikkelen om å skylde skatt, kommune og Nav. Gjeldsordning.org har en egen side om skattegjeld i gjeldsordning. Skatteetaten og namsfogden avgjør saken din, og brevene du får derfra, gjelder foran det som står her.