Ettergivelse av renter og gebyrer på skattekrav

Skatteetaten kan ettergi forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling og innkrevingskostnader der det foreligger «særlige forhold» (innkrevingsloven § 20). Det er en egen og enklere regel enn den som gjelder selve skatten. Men den gir deg ingen rett, og det finnes ingen søknadsordning. Du kan likevel ta kontakt og forklare hva som har skjedd.

Bestemmelsen er ny fra 1. januar 2026 og erstatter ikke de store ettergivelsesreglene i §§ 18 og 19. De kan også brukes for renter, og er forklart i artikkelen om ettergivelse av skatt.

Hva kan ettergis etter § 20?

Skattedirektoratets håndbok definerer tre ting:

• Forsinkelsesrente. Rente som påløper fordi du betaler for sent, uansett om den hjemles i innkrevingsloven, forsinkelsesrenteloven eller annen lov. Avsavnsrente er ikke omfattet.
• Gebyr ved forsinket betaling. Gebyrer som oppstår fordi et krav ikke er betalt til forfall. Andre gebyrer, som overtredelsesgebyr som reaksjon på regelbrudd, er ikke omfattet.
• Innkrevingskostnader. Kostnader som oppstår når kravet krever inn, for eksempel gebyret ved beslutning om utleggspant.

Rentetillegget på restskatt, som løper før forfall og som er forklart i artikkelen om rentetillegg, er ikke nevnt i håndbokens beskrivelse av § 20. Regn ikke med at paragrafen dekker det. Spør Skatteetaten hvis rentetillegget er det du vil ha ettergitt.

Hva er «særlige forhold»?

Loven definerer det ikke, og det finnes ingen forskrift som gjør det. Ifølge forarbeidene, slik håndboken gjengir dem, er bestemmelsen først og fremst tenkt på tilfeller der forsinkelsen skyldes omstendigheter utenfor din kontroll. Eksempelet er nedetid hos en sentral betalingsformidler. Bestemmelsen er likevel vid:

• Den kan brukes selv om årsaken ligger innenfor det du i utgangspunktet har ansvaret for, hvis du bare i begrenset grad kan lastes og rente- eller gebyrkravet er høyt.
• Den kan brukes for hele grupper, for eksempel ved større naturkatastrofer eller en pandemi, uten at hver enkelt må søke.

Skyldes forsinkelsen derimot noe etaten selv har gjort, for eksempel feil betalingsopplysninger på fakturaen, er det reglene om kreditormora som kommer inn, ikke § 20. Håndboken nevner innkrevingsloven § 15 femte ledd og forsinkelsesrenteloven § 2 andre ledd som eksempler. Skyldes forsinkelsen forhold verken du eller etaten kan lastes for, er hovedregelen at rente og gebyr påløper.

Forskjellen fra ettergivelse av selve kravet

	Renter og gebyrer (§ 20)	Hovedstol (§§ 18 og 19)
Vilkår	Særlige forhold	Dekningsvurdering, eller varig svekket betalingsevne på grunn av alvorlig sykdom eller lignende
Søknadsrett	Nei, ingen søknadsadgang. Etaten kan ettergi på eget initiativ	Du kan søke
Klage	Nei	§ 18: nei. § 19: ja
Tidspunkt	Sjelden før hovedstolen er betalt	Kan skje mens kravet består

Håndboken sier at det ikke er et formelt vilkår at hovedstolen er betalt før renter kan ettergis, men at det i praksis sjelden er aktuelt før den er det. Grunnen er at det er vanskelig å vurdere om manglende betaling skyldes manglende betalingsvilje eller noe utenfor din kontroll så lenge kravet står ubetalt.

Renter og gebyrer kan også ettergis etter §§ 18 og 19, men håndboken sier at de bestemmelsene bare i begrenset grad passer for forsinkelser som ikke henger sammen med betalingsevnen din. Til gjengjeld er terskelen lavere for renter og omkostninger enn for selve skatten når du søker om ettergivelse. Det er mindre støtende å ettergi dem, og det teller når renter og kostnader utgjør en større del av kravet.

Hvor store beløp er det snakk om?

Forsinkelsesrenten på skattekrav var 12 % fra 1. januar 2026 og 12,25 % fra 1. juli 2026. Med en sats på 12,25 % gir 20 000 kr som står ubetalt et helt år, 2 450 kr i renter. Satsen er fastsatt av Finanstilsynet og er forklart i artikkelen om forsinkelsesrente på skatt. Du kan regne et overslag i forsinkelsesrentekalkulatoren.

I tillegg kommer gebyrer for varsel og utlegg, som i det nye regelverket er 0,345 R, om lag 464 kr, for varselet og det samme for beslutningen. Det står i artikkelen om gebyr for varsel og utlegg. Hvilket gebyr som gjelder i din sak, står i brevet fra Skatteetaten.

Slik kan du få renter ettergitt i praksis

1. Finn årsaken til forsinkelsen. Var det noe utenfor din kontroll, som feil KID, bankfeil eller sykdom? Skriv ned datoene.
2. Kontakt Skatteetaten. Forklar og dokumenter. Paragrafen gir ingen søknadsadgang, så du har ikke krav på en formell behandling, men etaten kan velge å ettergi.
3. Betal hovedstolen. Det gjør saken enklere å vurdere. Kan du ikke betale alt, søk betalingsavtale.
4. Be om ettergivelse av rest når avtalen er fullført. Håndboken beskriver at en delvis ettergivelse etter § 18 kan kombineres med betalingsavtale, for eksempel avtale for hovedstolen mot at gjenstående forsinkelsesrenter ettergis når avtalen er gjennomført. Det er en mulighet, ikke en rett.

Hvilke krav gjelder ikke?

Innkrevingsforskriften § 3-3 sier at § 20 ikke gjelder rente og gebyr på krav som etaten krever inn for utenlandsk myndighet, og forsinkelsesrenter på enkelte ansvarskrav. Rente og gebyr som tilfaller private kreditorer, for eksempel barnebidrag, kan ikke ettergis etter § 20. Reglene her gjelder krav Skatteetaten krever inn. Eiendomsskatt og kommunale gebyrer krever kommunen inn selv,. Spør kommunen hvordan den behandler ønsker om ettergivelse.

Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Mener du at forsinkelsen skyldes etaten, ta det opp direkte med Skatteetaten. Avslag på renteettergivelse kan du ikke klage på, men du kan sende en ny henvendelse hvis forholdene endrer seg. Se artikkelen om avslag og ny søknad.