Gjeldsordning og skattegjeld: hva skjer med kravet?

Skatte- og avgiftskrav som finnes når gjeldsordningen åpnes, er med i ordningen. Skatt som oppstår etter åpningen, er det ikke. Skatteetaten er kreditor på linje med de andre, men gjeldsordningsloven har egne regler om hvordan skatt behandles, og de kan gjøre en forskjell både for deg og for de andre kreditorene. Er mye av gjelden din skattegjeld, kan det også påvirke om du i det hele tatt får åpnet gjeldsordning.

Gjeldsordning søker du om hos namsfogden (gjeldsordningsloven § 2-1). Om du i det hele tatt oppfyller vilkårene, avgjør namsfogden, og Navs økonomi- og gjeldsrådgivere kan hjelpe deg å vurdere det. Her står det som er spesielt for skatt.

Omfattes skattegjeld av gjeldsordningen?

Ja, når kravet finnes på åpningstidspunktet. Skatteetaten er da en av kreditorene som får sin del, på lik linje med andre. Hva du betaler hvert år, og hvor lenge, avgjøres av ordningen, ikke av Skatteetatens vanlige innkrevingsregler.

Skatt og avgift som oppstår etter at gjeldsordningen er åpnet, hører ikke til ordningen (gjeldsordningsloven § 4-8 bokstav c). Det gjelder også skatt som fastsettes ved vedtak etter åpningstidspunktet. Du må altså betale løpende skatt på vanlig måte mens du er i ordningen.

Hva hvis forskuddet er for lavt i perioden?

Lovens løsning er at skattegjelden da dekkes fullt, ved at dividenden til de andre kreditorene settes ned. Du kommer altså ikke ut av skatten ved å ha betalt for lite forskudd, og regningen går ut over de øvrige kreditorene. Det er en av grunnene til at det lønner seg å følge med på skattekortet.

Kan skattegjeld stoppe en søknad?

Ved vurderingen av om en åpning «åpenbart vil virke støtende», skal det etter gjeldsordningsloven § 1-4 andre ledd bokstav e legges særlig vekt på om en betydelig andel av skyldnerens samlede gjeld er skatte- og avgiftsgjeld, og om skyldneren kan klandres for forhold knyttet til den gjelden. Det er ikke noe automatisk nei, men en betydelig skattegjeld som du kan klandres for, gjør saken tyngre.

Hvem får full dekning, og hvem ikke?

Gjeldsordningsloven § 4-8 har en liste over krav som behandles ulikt. Dette er det som er mest relevant for en som skylder det offentlige:

Krav	Hvordan det behandles	Hjemmel
Skatt og avgift som finnes ved åpning	Med i ordningen	gjeldsordningsloven § 4-8
Skatt og avgift som oppstår etter åpning	Utenfor ordningen	§ 4-8 bokstav c
Krav med lovbestemt pant i boligen (eiendomsskatt, kommunale gebyrer)	Full dekning	§ 4-8 bokstav a, panteloven § 6-1
Straffebøter fastsatt ved dom	Full dekning	§ 4-8 bokstav h
Bøter ved forelegg under tre år før søknaden	Som hovedregel full dekning	§ 4-8 bokstav h
Barnebidrag	Full dekning, men ikke gjeld til det offentlige	§ 4-8 bokstav d

Kommunens pant for eiendomsskatt og avgifter går foran banken. Forklaringen står i artikkelen om legalpant. Pantet faller tidligst bort en måned etter at gjeldsordningen er avsluttet (panteloven § 6-3 tredje ledd).

Hva skjer med utleggstrekk og pant?

Når gjeldsordning åpnes, avløses et løpende utleggstrekk av et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4). Det er en overgang, ikke en slutt på trekket. Mer om hvordan et utleggstrekk fungerer står i artikkelen om utleggstrekk fra Skatteetaten.

Satsene for hva du får beholde, er de samme livsoppholdssatsene som brukes ved utleggstrekk. Forskriften om livsoppholdssatser har hjemmel både i dekningsloven § 2-7 og i gjeldsordningsloven § 4-3. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig skyldner 11 388 kr i måneden, før boutgifter. Hva satsene betyr for deg i et utleggstrekk, kan du regne på i utleggstrekk-kalkulatoren.

Foreldelse: ny frist på ti år

Gjeldsordning gir en ny foreldelsesfrist på ti år for kravet, regnet fra fristen for en frivillig ordning eller fra stadfestelsen (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Den vanlige fristen for skattekrav er tre år fra utgangen av kalenderåret kravet forfalt. Se foreldelse av skattekrav.

Hva kan Skatteetaten gjøre selv, uten gjeldsordning?

Innkrevingsloven gir Skatteetaten egne muligheter til å ettergi krav. De er smale, men de finnes:

• Av hensyn til kreditor (§ 18). Etaten kan ettergi helt eller delvis når det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving. Innkrevingsforskriften § 3-3 unntar blant annet bot og inndragning.
• Av hensyn til skyldneren (§ 19). Etaten kan ettergi når du er varig ute av stand til å betale, og det skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker.

Vilkårene er strenge. Avslag på en søknad etter § 19 er et enkeltvedtak, og du kan klage på det (forvaltningsloven § 28). Klagefristen er tre uker fra du fikk vedtaket (forvaltningsloven § 29). Avgjørelser etter § 18 kan derimot ikke påklages, og en avtale etter § 17 er ikke et enkeltvedtak. Les ettergivelse av skatt og akkord og frivillig gjeldsordning med Skatteetaten.

Hva skjer med betalingsanmerkningen?

En registrert gjeldsordning kan gi betalingsanmerkning så lenge ordningen varer (kredittopplysningsloven § 23). Åpning av gjeldsforhandling kan registreres i inntil ett år. Alt om anmerkninger står i artikkelen om skattegjeld og betalingsanmerkning.

Hvor får du hjelp?

Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis og kan hjelpe deg å vurdere gjeldsordning: 55 55 33 39. Nav-rådgiveren kan også hjelpe deg å kontakte namsfogden og å søke. Se gratis hjelp med gjeld. Hvordan gjeldsordning behandler skattegjeld, er også omtalt hos Gjeldsordning.org.