Betalingsavtale for næringsdrivende og AS: vilkår og krav

Enkeltpersonforetak, aksjeselskap og norskregistrerte utenlandske foretak kan søke Skatteetaten om betalingsavtale for skatt, arbeidsgiveravgift, mva og andre avgifter. Kravene må til sammen være under 100 000 kr, og Skatteetaten oppgir utsettelse i høyst fire måneder. I tillegg må du ha levert alle meldinger, betalt forskuddstrekk og utleggstrekk for de ansatte, ikke ha fått varsel om utlegg og ikke være åpnet konkurs. Skatteetaten skriver at det i praksis skal mer til for aktive næringsdrivende, fordi en avtale kan virke konkurransevridende.

Alle grensene er Skatteetatens praksis. Loven, innkrevingsloven § 17, sier bare at Innkrevingsmyndigheten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig. Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak. En avtale er derfor ikke en rett, og den stanser ikke innkrevingen mens søknaden behandles.

Hvilke krav kan du få avtale for?

Skatteetaten nevner disse kravene: skatt og arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, særavgift, motorvognavgift, inn- og utførselsavgift og vektårsavgift. Søknaden må omfatte alle skatte- og avgiftskravene du har. Du kan ikke plukke ut ett krav og la resten ligge.

Krav	Forfall i 2026
Forskuddstrekk og utleggstrekk fra de ansatte	Første virkedag etter lønnsutbetalingen (fra 1. januar 2026)
Arbeidsgiveravgift	15. januar, 16. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 16. november
Mva, alminnelig termin	10. februar, 10. april, 10. juni, 31. august, 12. oktober og 10. desember
Forskuddsskatt for enkeltpersonforetak	16. mars, 15. juni, 15. september og 15. desember
Forskuddsskatt for AS (inntektsåret 2025)	16. februar og 15. april

Tabellen viser hva som forfaller underveis i en avtaleperiode. Skatteetaten krever at likviditetsbudsjettet viser at det er satt av penger til skatt og avgift som forfaller underveis, i tillegg til avdragene.

Hva må være i orden før du søker?

• Rapporteringsplikten er overholdt for skattemelding, mva-melding og særavgiftsmelding.
• Forskuddstrekk og skattetrekk er betalt, og det samme gjelder trekk i lønn hos ansatte (utleggstrekk). Her svarer arbeidsgiver ansvarlig overfor staten (skattebetalingsloven § 16-20). Se artikkelen om skattetrekkskontoen som er fjernet fra 2026.
• Du har ikke fått varsel om utlegg for kravene du søker avtale på.
• Det er ikke åpnet konkurs.

Mva-meldingen forfaller samme dag som den skal leveres, og for sen mva-betaling får konsekvenser som er forklart i artikkelen om for sen betaling av mva. Arbeidsgiveravgiftens satser og terminer står i artikkelen om arbeidsgiveravgift.

Dokumentasjon som kreves

Skatteetaten ber bedrifter dokumentere dette:

1. Siste avstemte årsregnskap.
2. Oppdatert regnskap.
3. En balanserapport som ikke er eldre enn to måneder, med oversikt over eiendeler, gjeld og krav som er sikret ved pant.
4. Et likviditetsbudsjett for nedbetalingsperioden med forventede inntekter og utgifter, som viser at skatt og avgift som forfaller underveis, og avdragene, er dekket.
5. Opplysninger om annen gjeld og hvordan den betales ned.
6. Opplysninger om eventuell kassakreditt.

Kravet om å vise pantesikret gjeld betyr at Skatteetaten vil se hvilke andre kreditorer som har sikkerhet foran den. Ved lengre avtaler og rene utsettelser kan Skatteetaten dessuten kreve sikkerhet, i utgangspunktet gjennom utlegg. Hva som kreves i din sak, avgjør etaten.

Utsettelse eller avdrag for bedrifter?

For bedrifter oppgir Skatteetaten under kriteriene at utsettelsen er høyst fire måneder. Siden for privatpersoner har egne kriterier for å dele opp i inntil tolv måneder. Skatteetaten avgjør i hver sak hvilken løsning en bedrift får, så foreslå en konkret plan med datoer og beløp, og vis i likviditetsbudsjettet at den holder. Avtale utenfor kriteriene kan gis unntaksvis hvis den gir like god eller bedre dekning enn innkreving med andre virkemidler, og den ikke virker støtende eller svekker betalingsmoralen. Utsettelse er forklart i artikkelen om utsettelse.

Hvorfor er terskelen høyere for bedrifter?

Skattedirektoratets håndbok sier at terskelen for virksomheter i aktiv drift er høy, særlig ved lengre avtaler. Grunnen er konkurransevridning: En bedrift som får betale skatten senere, kan stilles bedre enn konkurrentene som betaler ved forfall. Terskelen kan også variere med kravets størrelse og betalingshistorikken. Opparbeider bedriften stadig nye restanser og søker avtale for dem, kan søknaden avslås selv om en avtale ellers ville vært hensiktsmessig.

Vilkår som kan følge med avtalen

Etter innkrevingsloven § 17 andre ledd kan Skatteetaten sette vilkår. For virksomheter nevner håndboken at løpende terminer av skatt, avgift og trekkansvar må betales i tide mens avtalen løper, at etaten fortsatt kan motregne i krav bedriften har mot det offentlige, og at pliktige meldinger må leveres. Etaten kan for eksempel bestemme at avtalen faller bort hvis a-meldingene uteblir. Det gjelder også enkeltpersonforetak med ansatte. Faller avtalen bort, starter ordinær innkreving.

Avslag på en betalingsavtale etter § 17 kan ikke påklages, men du kan søke på nytt.

Renter og følger av å la være

Forsinkelsesrenten løper fra forfallsdatoen til kravet er betalt. Satsen er 12,25 % per år fra 1. juli 2026, fastsatt av Finanstilsynet. Skatteetaten oppgir virkemidlene motregning, utlegg, tvangssalg og konkursbegjæring for skatt som ikke betales. Les mer i artikkelen om konkursbegjæring fra Skatteetaten, og om daglig leder og styre i artikkelen om personlig ansvar for selskapets skatt.

Flere punkter om bedrift og betalingsproblemer står i oversikten over betalingsproblemer i bedriften. En side om skattegjeld og konkurs for næringsdrivende finnes på skattepenger.no. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Skatteetaten avgjør søknaden din.