Kan ikke betale restskatten? Slik går du frem, steg for steg

Klarer du ikke å betale restskatten, søk betalingsavtale hos Skatteetaten så tidlig som mulig, helst før forfall. Skatteetatens vanlige vilkår er at kravene til sammen er under 100 000 kr, at du kan betale dem ned innen 12 måneder med minst 500 kr i måneden, og at det ikke er sendt varsel om utlegg på kravene. Tallene er etatens praksis, ikke lovfestet, og oppfyller du dem, har du likevel ikke rett til avtale.

Å la brevet ligge gjør saken verre. Forsinkelsesrente løper fra forfall til du har betalt, og uten kontakt kan kravet gå videre til purring, utlegg og betalingsanmerkning. Resten av artikkelen viser hva du gjør i hvilken rekkefølge. Et samlet bilde av restskatt finner du i hovedartikkelen om restskatt.

Hva bør du gjøre først?

1. Finn ut hva du skylder. Beløp, KID og forfallsdato står på fakturaen. Mangler du den, finner du kravene under Min side hos Skatteetaten.
2. Betal det du kan, selv om det ikke dekker alt. Skatteetaten skriver at du kan betale litt og litt. Forsinkelsesrenten løper på det som er ubetalt, så hver innbetaling gir mindre rente.
3. Regn ut hva du kan avse hver måned. Du trenger et konkret tall, ikke et ønske. Betalingsavtale-kalkulatoren viser om du ligger innenfor praksisen.
4. Søk. Gjør det før forfall hvis du kan, og senest før du får varsel om utlegg.
5. Hold avtalen. Klarer du ikke en avtalt betaling, ta kontakt med Skatteetaten før den forfaller.

Hva er mulig på hvert trinn?

Hvor mye handlingsrom du har, avhenger av hvor langt kravet er kommet.

Hvor er du?	Hva er mulig
Før forfall	Betale deler av beløpet, søke betalingsavtale eller utsettelse
Etter forfall	Samme muligheter, men forsinkelsesrente løper fra forfallsdatoen
Etter purring	Avtale er fortsatt mulig. En søknad stanser ikke innkrevingen mens den behandles
Etter varsel om utlegg	De vanlige vilkårene for avtale er ikke lenger oppfylt. Avtale utenfor kriteriene kan likevel gis hvis den gir like god eller bedre dekning enn andre innkrevingsmetoder
Etter beslutning om trekk i inntekten	Vilkåret «ikke besluttet trekk i inntekten» er brutt. Du kan i stedet be om at trekket endres, hvis det tar for mye av det du trenger til livsopphold

Purringen er et formelt varsel om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, og fristen er to uker. Hva som skjer etterpå, avhenger av om du omfattes av det gamle eller det nye regelverket for utlegg i 2026. Det står i artikkelen om varsel om utlegg. Gjelder det et trekk som allerede er besluttet, kan du be om at det settes ned hvis det tar for mye av det du trenger til livsopphold.

Skal du dele opp eller utsette?

Betalingsavtale kan være to ting. Å dele opp betyr at du betaler ned over inntil 12 måneder. Å utsette betyr at du får vente i høyst 4 måneder fra forfallsdatoen, og det forutsetter at du bare har ett utestående krav under 100 000 kr. Skatteetaten anbefaler selv å dele opp kravet i stedet for å utsette det. Forsinkelsesrenten løper uansett hele tiden, også mens du har avtale (innkrevingsloven § 17 og Skatteetatens praksis). Vilkårene er gjennomgått i artikkelen om betalingsavtale med Skatteetaten.

Slik søker du

Du søker innlogget hos Skatteetaten under «Søk om betalingsavtale». Du kan også bruke papirskjemaet RF-1530, men det tar lengre tid. Søknaden skal omfatte alle forfalte skatte- og avgiftskrav og forfalte tilbakebetalingskrav fra Nav, og den bør inneholde:

• en forklaring på hvorfor du ikke kan betale nå
• et forslag til hva du kan betale hver måned
• en oversikt over husstandens inntekter og utgifter, med dokumentasjon på utgiftene
• alle kravene det gjelder

Kan du klage hvis du får nei?

Det avhenger av hva du har søkt om. Skatteetatens håndbok til innkrevingsloven (kapittel 5, 1. januar 2026) skiller mellom to tilfeller:

• Avslag på betalingsavtale (§ 17). En betalingsavtale er ikke et enkeltvedtak (§ 17 tredje ledd), og du kan ikke klage på avslaget. Du kan i stedet søke på nytt, for eksempel når økonomien din har endret seg.
• Avslag på ettergivelse av hensyn til deg (§ 19). Det er et enkeltvedtak, og du kan klage etter forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre uker (§ 29). Vedtaket forteller hvordan og hvor du klager.

Avgjørelser etter § 18 kan ikke påklages. Klagereglene for ettergivelse er forklart i artikkelen om klage på avslag og ny søknad. Er du i tvil om hva som gjelder for resten av kravet mens klagen behandles, ring Skatteetaten.

Hvorfor du ikke bør la brevet ligge

Skatteetaten kan gå videre uten dom, fordi skattekrav er tvangsgrunnlag. Mulige tiltak er trekk i lønn, pensjon eller ytelser, utlegg, tvangssalg, konkursbegjæring og motregning i skatt du har til gode. Et utlegg meldes til offentlige registre, og kredittopplysningsbyråene kan da registrere en betalingsanmerkning. Motregning kan skje selv om du har betalingsavtale. Kontakt etaten i stedet for å vente på neste brev.

Når en avtale ikke er nok

Noen har gjeld som er større enn en betalingsavtale kan løse. Da finnes andre veier:

• Ettergivelse. Innkrevingsloven §§ 18 til 20 åpner for å slette hele eller deler av kravet, men Skatteetaten skriver at vilkårene er svært strenge. Les artikkelen om ettergivelse av skatt.
• Gjeldsordning. Du søker hos namsfogden, og Skatteetaten er en vanlig kreditor. Se artikkelen om gjeldsordning og skattegjeld.
• Gratis rådgivning. Navs økonomi- og gjeldsrådgivning kan hjelpe deg å få oversikt og snakke med kreditorene: telefon 55 55 33 39. Les mer i artikkelen om gratis hjelp med gjeld.
• Skattehjelpen. En enhet i Skatteetaten for skattepliktige i en særlig vanskelig livssituasjon.

Skatteoppgjøret.com har en egen artikkel om fire veier når du ikke kan betale restskatt. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Skatteetaten avgjør søknaden din, og brevet du har fått, gjelder foran det som står her.