Varsel om utlegg: minst tre uker i det nye regelverket

Et varsel om utlegg gir deg minst tre uker til å uttale deg før Skatteetaten kan beslutte utlegg (innkrevingsloven § 25). Fristen regnes fra dagen varselet ble sendt, og datoen står i brevet. Varselet er en del av det nye utleggsregelverket, og det gjelder i 2026 bare for en del skyldnere i Nord-Norge. For alle andre gjelder fortsatt de gamle reglene, der purringen har to ukers frist. Fra 1. januar 2027 gjelder det nye regelverket for alle.

Varselet kan avbryte foreldelsen av kravet, og det kan bli lagt til et gebyr. Det viktigste er likevel at du har tid til å handle: betale, sende inn opplysninger om økonomien din, eller be om avtale.

Hvilket regelsett gjelder for deg i 2026?

Innkrevingsloven trådte i kraft 1. januar 2026, men utleggsreglene rulles ut gradvis. Inntil de nye bestemmelsene har kommet til anvendelse for deg, behandles utleggssaken etter reglene som gjaldt før 2026. Fra 1. januar 2027 gjelder de nye reglene for alle.

	Gamle regler (de fleste i 2026)	Nye regler (utrullingsgruppen, alle fra 2027)
Varsel før utlegg	Purring etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18, to ukers frist	Varsel om utlegg etter innkrevingsloven § 25, minst tre uker
Eget varsel utover purringen	Skatteetaten skriver at den vanligvis varsler før beslutning. En fast lovfrist er ikke bekreftet	Ja, lovfestet
Hvem beslutter	Innkrevingsmyndigheten (Skatteetaten), som har overtatt oppgavene til skattekontoret og SI	Innkrevingsmyndigheten, innkrevingsloven § 23
Gebyr for varselet	Ikke avklart	0,345 R, om lag 464 kr

Hvem har fått det nye regelverket?

Utrullingsforskriften avgjør hvem som får de nye reglene. Nytt regelverk gjelder når du oppfyller alle vilkårene under. Skatteetaten vurderer det når varselet om utlegg sendes.

1. Du er bosatt, eller har forretningsadresse, i Finnmark, Troms eller Nordland. Bindal kommune er unntatt.
2. Du har ikke løpende utleggstrekk etter de gamle reglene. Fra 1. november 2026 gjelder ikke dette vilkåret for deg som bor i Alta eller Målselv. Der kan du få nye regler selv om du har et eldre trekk.
3. Du har ikke en utleggssak under behandling etter de gamle reglene. Det er unntak for kommunal namsmyndighet og noen kravtyper.
4. Du har ikke fortrolig eller strengt fortrolig adresse.
5. Du har ikke utestående krav av typer som underholdsbidrag og visse utenlandske krav.

Forskriften er endret flere ganger i 2026, sist med virkning fra 1. november. Ordningen er midlertidig og avsluttes 1. januar 2027, når alle omfattes. En samlet forklaring finner du i artikkelen om utrullingen av det nye regelverket.

Hva står i varselet?

Varselet skal oppfordre deg til å uttale deg om saken innen en bestemt dato. Etter innkrevingsforskriften § 25-1 skal det også opplyse om:

• at mer gebyr kan påløpe, og at utlegg kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen
• hvilken inntekt, hvilket forskuddstrekk, hvilke livsoppholdssatser og hvilke øvrige utgifter Skatteetaten har lagt til grunn
• at disse opplysningene blir lagt til grunn, med mindre du sannsynliggjør noe annet

Det siste punktet er det viktigste for deg. Livsoppholdssatsen for en enslig skyldner er 11 388 kr i måneden fra 1. juli 2026, før boutgifter og andre utgifter kommer til. Er husleie, barnepass eller andre utgifter feil eller mangler, er det nå du skal rette det. Du kan regne et overslag i utleggstrekk-kalkulatoren.

Skatteetaten kan unnlate varsel i to tilfeller: når skyldnerens adresse ikke er kjent, og når gjennomføringen ellers ville bli vesentlig vanskeliggjort (§ 25 tredje ledd).

Er purring det samme som varsel om utlegg?

Nei. Begge kommer før et utlegg, men de har ulik hjemmel, frist og virkning. Purringen er varselet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Det kan sendes tidligst på forfallsdagen.

	Purring	Varsel om utlegg
Hjemmel	tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18	innkrevingsloven § 25
Frist	to uker	minst tre uker
Gjelder for	begge regelsett	nytt regelverk
Avbryter foreldelsen	nei	ja, i nytt regelverk
Fører til	at tvangsfullbyrdelse kan begjæres	at beslutning om utlegg kan tas

Hva gjør du innen fristen?

1. Finn datoen. Les brevet og noter datoen du må ha svart innen. Er du usikker på hvem kravet kommer fra, kan du bruke Hvem krever meg?.
2. Kontroller kravet. Sjekk beløp, renter og hva kravet gjelder. Er noe feil, skriv det i svaret.
3. Betal hvis du kan. Skatteetaten skriver at du kan stoppe en beslutning om utlegg ved å betale hele kravet, med renter og omkostninger. Pengene må være registrert hos etaten før beslutningen tas.
4. Send inn opplysninger. Kan du ikke betale alt, send inntekter og utgifter for husstanden med dokumentasjon. Skatteetaten ber om dokumentasjon på blant annet husleie eller boliglån, barnepass og barnebidrag. Har du ikke sendt inn opplysninger før et trekk starter, brukes standardsatser for utgifter som husleie.
5. Be om betalingsavtale. Skatteetatens vanlige vilkår forutsetter at det ikke er sendt varsel om utlegg på kravene. Etter varselet kan en avtale likevel gis hvis den gir like god eller bedre dekning enn innkreving med andre virkemidler. Se betalingsavtale med Skatteetaten.
6. Vet du at du ikke klarer å betale? Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis: 55 55 33 39.

Avbryter varselet foreldelsen?

I det nye regelverket gjør det det. Foreldelsesloven § 17 nr. 3 sier at foreldelsen av krav etter innkrevingsloven avbrytes når skyldneren er gitt varsel etter innkrevingsloven § 25. Da løper en ny frist på ti år fra dagen foreldelsen ble avbrutt. For senere forfalte renter er den nye fristen tre år (§ 21 nr. 4).

Vanlig foreldelsesfrist for skattekrav er tre år, regnet fra utgangen av kalenderåret kravet forfalt (skattebetalingsloven § 12-1). Purring og faktura avbryter ikke fristen. Det gjør derimot avdrag og betalingsavtale, som regnes som erkjennelse. Under de gamle reglene avbrytes foreldelsen ifølge Skatteetatens håndbok når myndigheten berammer utleggsforretning eller gir pålegg om trekk til den trekkpliktige. Mer om dette står i artikkelen om foreldelse av skattekrav.

Hva koster varselet?

Etter innkrevingsforskriften § 23-1 er gebyret for varsel om utlegg 0,345 R. Samme gebyr kommer når beslutningen tas. Med rettsgebyret på 1 345 kr i 2026 blir det om lag 464 kr hver gang. Er varselet unnlatt, er gebyret 0,69 R, om lag 928 kr. Det er ikke gebyr ved gjentatt varsel. Gebyrene gjelder bare det nye regelverket. Hva som tas i saker etter de gamle reglene, er ikke avklart. Detaljene står i artikkelen om gebyr for varsel og utlegg.

Hva skjer etter fristen?

Når uttalefristen er ute, kan Skatteetaten ta beslutning om utlegg (§ 26). Tas ikke beslutningen innen fristen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-10, må det varsles på nytt. Beslutningen kan gå ut på utleggstrekk, utleggspant eller at innkrevingsforsøket avsluttes med «intet til utlegg».

• For skatt skal etaten beslutte utleggstrekk når kravet dekkes innen seks måneder. Ellers kan den ta pant i bankinnskudd, eller begge deler.
• Etaten beslutter ikke utlegg hvis det blir mindre enn 500 kr til dekning, og trekk under 100 kr i måneden besluttes ikke.
• Du kan klage på beslutningen. Klagen kan settes fram fra varselet er gitt. Fristene står i brevet.
• Utlegg meldes til offentlige registre. Skatteetaten skriver at en beslutning om utlegg kan føre til betalingsanmerkning, enten det gjelder trekk, pant eller intet til utlegg.

Hvordan du klager, er forklart i artikkelen om klage på utlegg. Hele løpet fra forfall til tvang er samlet i oversikten over hva som skjer hvis du ikke betaler skatten.

Hva med kommunale krav?

Kommunen har egen namsmyndighet for blant annet eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, avfallsgebyr og feiing. Den varsler etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6 før den beslutter utlegg, og det varselet avbryter foreldelsen av kravet. Utleggstrekk som kommunen beslutter, settes i verk av namsfogden. Nytt regelverk gjelder for kommunen først når namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten har etablert ett utleggstrekk mot deg etter nytt regelverk.