Klage på utlegg og utleggstrekk: frister og hvem som avgjør

Du kan klage på utlegg og utleggstrekk til tingretten etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. For utleggspant kan klagen settes fram så lenge tvangsdekning ikke er begjært. For utleggstrekk kan den settes fram så lenge trekket løper. Klager du på valg av utleggsgjenstand, har du bare én måned fra du ble underrettet om utlegget (§ 7-24 i det nye regelverket, § 7-26 i det gamle).

Skatteetaten skriver at klagefristene kan variere fra sak til sak, og at du finner frist og fremgangsmåte i brevene du får. Sjekk derfor alltid brevet først. Klagen har ikke oppsettende virkning med mindre namsfogden eller retten bestemmer det, så trekket kan fortsette mens du venter.

Fristene i en oversikt

Hva klager du på?	Frist	Hjemmel
Utleggspant	Så lenge tvangsdekning ikke er begjært	Tvfbl. § 7-24 (nytt), § 7-26 (gammelt)
Utleggstrekk, generelt	Så lenge trekket løper (nytt) eller så lenge trekkperioden ikke er utløpt (gammelt)	Samme
Valg av utleggsgjenstand	Senest én måned etter at du ble underrettet om utlegget	Samme
Størrelsen på trekket	Som trekk generelt. Behandles av namsmyndigheten som er angitt i § 7-21 annet ledd	Tvfbl. § 7-24 (nytt)
Fordelingen av innbetalte trekk	Behandles av Innkrevingsmyndigheten	Tvfbl. § 7-24 (nytt)
Beslutning om opphevelse av utlegg	Én måned etter at meldingen er sendt. Klagen har oppsettende virkning	Tvfbl. § 7-26 (nytt), § 7-28 (gammelt)

Frister regnes etter domstolloven §§ 146 annet ledd, 148 og 149, og har du oversittet fristen for å klage til tingretten, kan du be om oppfriskning etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7).

Slik klager du

1. Skriv klagen. Den kan fremsettes muntlig eller skriftlig. En skriftlig klage skal være undertegnet. Sett opp hva du klager på og hvorfor, og legg ved dokumentasjon.
2. Send den til den som traff avgjørelsen. Klagen settes fram for namsfogden (§ 5-16). Når Skatteetaten har besluttet utlegget, gjelder § 5-16 tilsvarende via innkrevingsloven § 23 tredje ledd. I det nye regelverket kan klagen settes fram fra varsel om utlegg er gitt.
3. Omgjøring. Finner avsenderen klagen berettiget, skal avgjørelsen omgjøres hvis det er adgang til det. Ellers får du beskjed med begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen.
4. Tingretten. Opprettholder du klagen, sendes den til tingretten. Klager over utlegg fra Innkrevingsmyndigheten avgjøres av tingretten ved ditt alminnelige verneting (innkrevingsloven § 38).

Vanlige grunner til å klage

• Trekket er satt for høyt. Husleie, lån, barnehage eller forsørgelse av barn er ikke tatt med i beregningen. Ofte er dette en endring av trekket mer enn en klage, se under.
• Pantet er tatt i noe som er beslagsfritt. For eksempel penger du trenger til neste lønn, eller en bil du trenger i jobb og som er verdt under om lag 91 000 kr. Mot skattekrav kan beslagsfriheten fravikes når det er rimelig, så dokumenter behovet. Se hva som ikke kan tas utlegg i.
• Kravet er betalt eller feil. Har du betalt, men betalingen ikke er registrert, legg ved kvittering. Gjelder det et krav du mener ikke er ditt, må du si det tydelig.
• Trekket rammer feil person. Skatteetaten kan ikke trekke i ektefellens eller samboerens inntekt, bare i din.
• Du ble ikke varslet. Varsel er et vilkår før utlegg. Har du ikke mottatt varsel, bør du si fra om det.

Dette bør klagen inneholde

1. Navn, fødselsnummer eller organisasjonsnummer, og saksnummer fra brevet.
2. Hvilken beslutning du klager på, med dato.
3. Hvorfor du mener den er feil, i få og konkrete setninger.
4. Hva du ber om: oppheving, lavere trekk eller at pantet slettes i en bestemt gjenstand.
5. Dokumentasjon som underbygger det: kontoutskrift, leiekontrakt, lønnsslipp, kvittering.
6. Underskrift, hvis klagen er skriftlig.

Er du i tvil om hvem som skal ha klagen, ringer du Skatteetaten på 800 80 000 eller sjekker brevet. Det er avsenderen som tar imot klagen først.

Klage eller endring? Det avgjør hva du ber om

Mener du at beslutningen bygger på uriktige opplysninger eller feil rettsanvendelse, er det en klage. Har situasjonen endret seg etter beslutningen, for eksempel høyere husleie, er det en endring. Skatteetaten behandler dem ulikt. I det nye regelverket kan du begjære regulering av trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Skatteetaten har skjema RF-1526 for å søke om lavere trekk eller stans for skatte- og avgiftskrav, og RF-1370 for krav fra Nav, Helfo og Garantikassen for fiskere. Skatteetaten tar bare hensyn til opplysninger du dokumenterer. Mer om det i be om lavere utleggstrekk.

For høyt trekk som allerede er gjennomført, gir ikke som hovedregel tilbakebetaling. Bare ved åpenbart lovstridig utleggstrekk bør trukket beløp tilbakebetales, ifølge Skatteetatens retningslinje. Derfor er det viktig å reagere tidlig.

Hva kan ikke påklages?

En beslutning om å avslutte innkrevingen av et krav kan ikke påklages (innkrevingsloven § 3 fjerde ledd). Det samme gjelder ettergivelse av hensyn til kreditor etter § 18. Avslag på ettergivelse etter § 19 er derimot et enkeltvedtak som kan påklages, med tre ukers klagefrist (forvaltningsloven §§ 28 og 29). Se avslag på ettergivelse. Er avgjørelsen endret til din fordel på grunn av feil Innkrevingsmyndigheten kan bebreides for, kan du kreve sakskostnader senest tre uker etter at melding om endringen ble gitt (§ 6).

Se også varsel om utlegg, sletting av utleggspant og utleggstrekk fra Skatteetaten. Klage på namsfogden er også beskrevet, med mal, hos utleggsforretning.com. Dette nettstedet gir generell informasjon; ved tvil kan du kontakte advokat eller Navs gjeldsrådgivning på 55 55 33 39.