Be om lavere utleggstrekk: skjema RF-1526 og dokumentasjon

Du ber om lavere utleggstrekk ved å sende Skatteetaten en søknad om endring, med dokumentasjon på inntekter og utgifter. For skatte- og avgiftskrav bruker du skjema RF-1526. Skatteetaten vurderer da størrelsen på trekket på nytt, men tar bare hensyn til det du dokumenterer. Trekket gjelder helt til etaten har gitt beskjed om at det er endret.

Mener du at beregningen var feil fra starten, er det en klage. Har forholdene dine endret seg etter at trekket ble satt, er det en søknad om endring. Hvilken vei du velger, avgjør hvem som behandler saken og hvilke frister som gjelder. Du kan regne et overslag over hva som bør bli igjen til deg i utleggstrekk-kalkulatoren.

Klage eller søknad om endring?

Skillet er enkelt, men det betyr noe for utfallet. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk behandler de to sakene ulikt.

	Klage	Søknad om endring
Passer når	opplysningene var feil, eller regelverket ble brukt feil, da trekket ble satt	situasjonen din har endret seg, for eksempel høyere husleie eller flere barn
Hvor	klagefristen og klageinstansen står i brevet med beslutningen	skjema RF-1526 eller RF-1370 til Skatteetaten
Virker fra	klagen gjelder beregningen slik den ble gjort	først når Skatteetaten har gitt beskjed om nytt trekk

Klagefristene varierer fra sak til sak, så brevet er fasit. I det nye regelverket kan du klage fra varsel om utlegg er gitt. Klager du etter 31. desember 2025, går klagen til tingretten ved ditt alminnelige verneting (innkrevingsloven § 38). Les mer i artikkelen om klage på utlegg og utleggstrekk.

Slik søker du om lavere trekk

1. Finn skjemaet. RF-1526 for skatte- og avgiftskrav. Gjelder trekket underholdsbidrag eller krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen for fiskere, bruker du RF-1370.
2. Beskriv endringen. Skriv kort hva som er nytt eller feil, og hvilket trekk du ber om.
3. Legg ved dokumentasjon. Se listen under. Skatteetaten tar kun hensyn til opplysninger du dokumenterer.
4. Send det inn. Skjemaet kan også sendes på papir, signert og begrunnet, til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo.
5. Behold trekket til du har svar. Etaten skriver at den ikke kan endre trekket før den har gitt beskjed. Arbeidsgiveren din skal fortsette å trekke.

Hva må du dokumentere?

Skatteetaten skriver at du ikke trenger å dokumentere vanlige utgifter til livsopphold, bare ekstraordinære. Satsene dekker mat, klær, strøm, transport, helse, telefon og lignende, og de er 11 388 kr i måneden for en enslig skyldner fra 1. juli 2026 (alle satsene her). Det du bør dokumentere, er det som kommer i tillegg:

• husleie eller boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter og felleskostnader
• barnehage eller SFO, og betalt barnebidrag
• studentstatus, hvis den er relevant for saken
• samvær med barn, med omfanget
• helseutgifter og bil du trenger for å komme deg til jobb eller behandling
• høye strømutgifter, med forbruket for et helt år

Utgifter til forbrukslån og studielån regnes ikke som nødvendig livsopphold, og etaten tar i utgangspunktet ikke hensyn til dem. Du får derfor sjelden redusert trekket ved å vise til slike avdrag. Har du ikke sendt inn noe før trekket startet, bruker Skatteetaten standardsatser for utgifter som husleie. Etaten oppgir ikke hva satsene er, så send de faktiske tallene i stedet for å la etaten gjette.

Hvordan vurderer Skatteetaten saken?

Utgangspunktet er deknl. § 2-7: trekk kan tas i den delen av inntekten som overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din. Skatteetaten ser på husstandens inntekter og trekker fra nødvendige utgifter. Er det overskudd, kan overskuddet trekkes. Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og avvik skal begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2).

For gamle trekk gjelder en intern norm i Skatteetatens retningslinje: trekk og forskuddstrekk skal som hovedregel ikke utgjøre mer enn 80 prosent av lønnen eller ytelsen. Det er etatens egen praksis, ikke lovtekst. Bor du sammen med en partner, regnes utgiftene normalt som delt på to. Det er forklart i artikkelen om utleggstrekk når du bor med partner, og selve regnestykket står i artikkelen om hvordan trekket beregnes.

Viser regnestykket at du ikke har nok igjen til nødvendig livsopphold, trekker ikke Skatteetaten. Når økonomien bedres, starter etaten trekket igjen.

Hva skjer med nedbetalingen?

Lavere trekk betyr lengre tid. Forsinkelsesrenten løper hele veien og øker kravet, og i 2026 er den 12,25 prosent per år fra 1. juli. Et lavere trekk kan altså gi en større samlet regning. Det er likevel ikke et argument for å la være å søke hvis trekket tar det du trenger til husleie og mat.

I det nye regelverket kan du selv begjære regulering av trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21). Vil Skatteetaten øke et trekk, skal du få ny trekkberegning med minst tre ukers frist til å uttale deg. Trekket opphører når kravene er dekket, og dessuten når det er gått to år siden etaten sist mottok innbetaling under trekket (§ 7-28). Hvilket regelverk du omfattes av i 2026, står i artikkelen om utrullingen av det nye regelverket.

Når trekket likevel ikke blir lavere

Skatteetaten kan avslå søknaden hvis utgiftene ikke regnes som nødvendige, hvis de ikke er dokumentert, eller hvis inntekten ikke gir rom for et lavere trekk. Da kan du klage på avslaget, eller sende en ny søknad hvis forholdene endrer seg. Har du gjeld til flere, kan en gjeldsordning etter gjeldsordningsloven være et alternativ, og Navs økonomi- og gjeldsrådgivning er gratis: 55 55 33 39. Les mer i artikkelen om gratis hjelp med gjeld.

Det finnes også en veiviser for dette på livsopphold.com, med utkast til en begrunnelse. Beløp og satser derfra må du uansett sjekke mot Skatteetaten og Lovdata. Hele prosessen fra trekket starter til det opphører, står i hovedartikkelen om utleggstrekk fra Skatteetaten.