Hopp til hovedinnhold

Slik beregnes utleggstrekket: det du har igjen etter utgifter

Trekket er ikke en fast prosent av lønnen. Det er det som blir igjen når husstandens nødvendige utgifter er trukket fra, og her står regnestykket.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Utleggstrekket beregnes av det som blir igjen av inntekten din etter forskuddstrekk, livsoppholdssats og dokumenterte boutgifter. Overskuddet kan trekkes. Loven sier at trekk kan tas i lønn «etter fradrag av forskuddstrekk» i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av deg og husstanden din (dekningsloven § 2-7).

Når trekket skal settes i verk, kan Skatteetaten oppgi det som en prosent av lønnen eller et fast beløp. Arbeidsgiveren regner prosenten av bruttolønnen, men selve vurderingen av hva du skal beholde, gjøres på nettoinntekten. Du kan få et overslag i utleggstrekk-kalkulatoren.

Kort fakta: Livsoppholdssats for enslig: 11 388 kr i måneden fra 1. juli 2026. Boutgifter kommer i tillegg. Trekket kan ikke gå i hele nettoinntekten. Skatteetaten holder trekk og forskuddstrekk til høyst 80 % av bruttolønnen, men det er intern praksis, ikke lov.

Hva regnes med i regnestykket?

Skatteetaten tar hensyn til inntektene dine og utgifter som forskuddstrekk, boutgifter og boliglån, livsopphold og barnehage. Utgifter til forbrukslån og studielån regnes ikke som nødvendig livsopphold, og tas i utgangspunktet ikke med.

Regnes med som utgiftRegnes ikke med
Livsoppholdssats for deg og eventuelle barnForbrukslån og kredittkort
Husleie, rente og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, felleskostnaderStudielån
Barnehage og SFOStrøm, oppvarming og innboforsikring. De inngår i satsen
Betalt barnebidrag
Dokumenterte ekstraordinære utgifter, for eksempel helse eller bil til jobb

Barnetrygd og mottatt barnebidrag tas med på inntektssiden, selv om det ikke kan trekkes direkte i dem. Du trenger ikke dokumentere vanlige utgifter til livsopphold. Det er boutgifter og ekstraordinære utgifter Skatteetaten vil ha dokumentert. Har du ikke sendt inn opplysninger før trekket starter, brukes standardsatser for blant annet husleie.

Formelen steg for steg

  1. Inntekt: lønn, pensjon eller trygd etter forskuddstrekk, pluss barnetrygd og mottatt bidrag.
  2. Behov: livsoppholdssats pluss barnetillegg pluss boutgifter, barnepass og andre godkjente utgifter. Satsene står i oversikten over livsoppholdssatser.
  3. Rom: inntekt minus behov. Er svaret null eller negativt, blir det ikke trekk.
  4. Tak: Skatteetaten legger ikke ned et trekk som sammen med forskuddstrekket utgjør over 80 % av lønnen. Normen er intern og gjelder trekk etter gammelt regelverk.

Tre regneeksempler for 2026

Eksemplene bruker satsene fra 1. juli 2026 og viser omtrentlige tall. Skjønn kan gi annet resultat, for satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering.

Eksempel 1: Enslig uten barn

Bruttolønn 40 000 kr, forskuddstrekk 10 000 kr, nettolønn 30 000 kr, husleie 10 000 kr. Behovet er 11 388 + 10 000 = 21 388 kr. Rommet er 30 000 − 21 388 = 8 612 kr i måneden. Taket på 80 % gir 0,8 × 40 000 − 10 000 = 22 000 kr, og trekket ligger langt under. Trekket blir omtrent 8 612 kr, eller 21,5 % av brutto.

Eksempel 2: Enslig forsørger med tre barn

Barn på 2, 7 og 12 år. Med fire personer i husstanden er det 20 % fradrag i tillegget for det yngste barnet: 3 645 × 0,8 = 2 916 kr. Barnetilleggene blir 2 916 + 4 835 + 6 102 = 13 853 kr. Boutgift 14 000 kr og barnehage 3 000 kr gir et behov på 11 388 + 13 853 + 14 000 + 3 000 = 42 241 kr. Med netto inntekt inkludert barnetrygd på 45 000 kr blir rommet 2 759 kr i måneden.

Eksempel 3: Gift med ett barn

Barn på 8 år, felles boutgift 16 000 kr og din netto 32 000 kr. Husstandens behov er 2 × 9 644 + 4 835 + 16 000 = 40 123 kr. Skatteetaten antar som utgangspunkt at du bærer halvparten: 20 061,50 kr. Rommet blir omtrent 11 938 kr. Skatteetaten kan ikke trekke i inntekten til ektefellen eller samboeren din. Se utleggstrekk når du bor med partner.

Eksempel 4: Lav inntekt, ingen trekk

Enslig med netto inntekt 17 000 kr og husleie 9 000 kr. Behovet er 11 388 + 9 000 = 20 388 kr. Rommet er 17 000 − 20 388 = −3 388 kr. Er svaret negativt, er det ikke noe å trekke. Kravet står likevel, og renten løper, men det blir ikke utleggstrekk så lenge økonomien er slik.

Eksempel 5: Næringsdrivende

Er du næringsdrivende, kan det trekkes inntil 20 % av brutto godtgjørelse uten samtykke (dekningsloven § 2-7). Har du en brutto godtgjørelse på 30 000 kr i måneden, er taket 6 000 kr. Du kan selv samtykke til mer. Livsoppholdssats og boutgifter spiller likevel inn i vurderingen av hva du kan unnvære.

Prosent eller fast beløp: hva betyr det for deg?

Skatteetaten kan oppgi trekket som en prosent av lønnen eller som et fast beløp. I eksempel 1 er 8 612 kr av en bruttolønn på 40 000 kr 21,5 %. Oppgis trekket som prosent, regner arbeidsgiveren prosenten av hver lønnsutbetaling, så trekket følger lønna opp og ned. Oppgis det som fast beløp, er det samme krone-beløp hver måned. Hvilken form beslutningen har, og hva arbeidsgiveren skal gjøre, står i brevet. Vet du at inntekten din endrer seg, bør du si fra til Skatteetaten.

Barn, samvær og flere i husstanden

For hvert barn du har underholdsplikt for, kommer det et tillegg etter barnets alder. Fra og med person nummer fire i husstanden, voksne medregnet, trekkes 20 % i tillegget for de yngste barna. Har du samvær med barn, kommer et eget samværstillegg, med 20 % fradrag fra og med barn nummer tre du har samvær med. Satsene dekker ikke barnets andel av boutgifter og barnepass, så de kommer i tillegg.

Slik kontrollerer du beregningen i brevet

  1. Finn nettoinntekten din på lønnsslippen, etter forskuddstrekk. Legg til barnetrygd og mottatt bidrag.
  2. Slå opp livsoppholdssatsen og barnetilleggene i satstabellen.
  3. Legg til boutgifter og barnepass du kan dokumentere.
  4. Sammenlign summen med inntekten. Differansen er rommet for trekk, før taket på 80 % brukes.
  5. Stemmer ikke tallene med brevet, ring Skatteetaten og spør hvilke inntekter og utgifter som er lagt til grunn. Det er nettopp disse opplysningene varselet skal vise.

Hvordan få trekket ned

Trekket beregnes ut fra opplysningene Skatteetaten har. Er utgiftene dine høyere enn det som er lagt til grunn, må du sannsynliggjøre det. Skatteetaten tar bare hensyn til opplysninger du dokumenterer. Skjemaet for skatte- og avgiftskrav er RF-1526. Lavere trekk betyr lengre nedbetalingstid, og forsinkelsesrenten øker kravet. Hvordan du går fram, står i artikkelen om å be om lavere utleggstrekk. Den fulle prosessen fra varsel til trekk er i pilaren om utleggstrekk fra Skatteetaten. En annen beregning med tre eksempler finnes hos Utleggsforretning.com.

Pass på: Kalkulatoren og eksemplene er overslag. Beløpet i beslutningen kan avvike fra overslaget, fordi Skatteetaten bruker skjønn og opplysningene du har gitt. Trekk under 100 kr i måneden besluttes ikke i det nye regelverket. Har du gjeld til flere, kan Navs økonomi- og gjeldsrådgivning (55 55 33 39) hjelpe deg gratis.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan beregnes utleggstrekk?

Skatteetaten regner ut hva som er igjen av inntekten din etter forskuddstrekk, livsoppholdssats og dokumenterte utgifter som husleie og barnehage. Overskuddet kan trekkes, men aldri hele nettoinntekten.

Hvor stor del av lønnen kan trekkes?

Loven setter ikke en prosent. Skatteetaten holder normalt trekk og forskuddstrekk under 80 prosent av bruttolønnen, men det er intern praksis. Trekket skal uansett ikke gå under det du med rimelighet trenger til livsopphold.

Regnes strøm og innboforsikring med som utgift?

Ikke som boutgift. Utgifter til strøm, oppvarming og innboforsikring inngår i livsoppholdssatsen. Er strømutgiftene ekstraordinært høye, kan du be om endring og dokumentere.

Tas studielån og forbrukslån med i beregningen?

I utgangspunktet ikke. Skatteetaten skriver at utgifter til forbrukslån og studielån ikke regnes som nødvendig livsopphold.

Trekkes det av nettolønn eller bruttolønn?

Vurderingen av hva du skal beholde gjøres på nettoinntekten etter forskuddstrekk. Når trekket er oppgitt i prosent, regner arbeidsgiveren prosenten av bruttolønnen.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.