Utleggstrekk når du bytter jobb: trekket følger deg

Å bytte arbeidsgiver stopper ikke et utleggstrekk. Her står hva som skjer med trekket, hva den nye arbeidsgiveren må gjøre, og hvorfor du bør melde fra selv.

Publisert 3. november 2026 · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Utleggstrekket følger deg til ny jobb. Skifter du arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Trekket er knyttet til deg og inntekten din, ikke til stillingen du forlater. Trekket stopper ikke av seg selv mellom to jobber. Det stopper først når Skatteetaten gir beskjed.

Det praktiske er at ingen trenger å begynne på nytt. Skatteetaten sender trekkpålegget til den nye arbeidsgiveren når etaten får vite hvem det er. Det går raskest hvis du melder fra selv, og det beskytter både deg og arbeidsgiveren mot ubehagelige overraskelser.

Kort fakta: Den nye arbeidsgiveren skal trekke etter pålegget og betale trekket senest første virkedag etter lønnsutbetalingen (innkrevingsloven § 30). Mangler arbeidsgiveren å trekke fordi opplysninger ikke er gitt, kan den bli ansvarlig for beløpet.

Hva skjer med trekket når du slutter?

Den gamle arbeidsgiveren skal gi beskjed til Skatteetaten når du ikke lenger har krav på lønn. I det nye regelverket står det i innkrevingsloven § 30 fjerde ledd. Er avslutningen rapportert i a-meldingen, trenger arbeidsgiveren ikke melde særskilt. Skatteetaten skriver samtidig at noen arbeidsgivere i praksis er forsinket med dette, og at du kan unngå forsinkelsen ved å melde fra selv.

Trekkpålegget har heller ingen sluttdato. Arbeidsgiveren skal fortsette å trekke til den mottar nytt trekkpålegg om endring eller stans. Slutter du og ikke har ny jobb, kan det komme trekk i dagpenger eller annen ytelse i stedet, avhengig av inntekten. Ingen inntekt gir heller ingen trekk.

Hva må den nye arbeidsgiveren gjøre?

Rapportere ansettelsen. Arbeidsgiveren har opplysningsplikt etter a-opplysningsloven. Det er slik Skatteetaten får vite at du er i ny jobb.
Ta imot trekkpålegget. Det inneholder hvem som skal trekkes, startdato og beløp eller prosent. Arbeidsgiveren får ikke vite hvilke krav trekket gjelder eller hvem som er kreditor.
Trekke ved hver lønnsutbetaling. Er trekket en prosent, regnes den av lønnen uten naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser i det nye regelverket. Er trekket et fast beløp og inntekten for lav, trekkes så mye som mulig. Arbeidsgiveren kan ikke trekke mer enn pålegget, selv om du ber om det.
Betale videre. Beløpet skal betales første virkedag etter lønnsutbetalingen. Du blir godskrevet trekket fra den første i måneden det ble gjennomført (innkrevingsforskriften § 34-1).
Rapportere i a-meldingen. Trekk etter nytt regelverk rapporteres som utleggstrekkSamordnet, og skattetrekk etter gammelt regelverk som utleggstrekkSkatt.

Detaljene for arbeidsgiverens side står i artikkelen om arbeidsgivers plikt ved utleggstrekk.

Hvem gjør hva når du bytter jobb?

Hvem	Oppgave
Du	Melder fra til Skatteetaten om ny arbeidsgiver, startdato og lønn, helst før første lønning
Gammel arbeidsgiver	Gir beskjed om at du ikke lenger har krav på lønn, eller rapporterer avslutningen i a-meldingen
Ny arbeidsgiver	Rapporterer ansettelsen, tar imot trekkpålegget og trekker og betaler ved hver lønnsutbetaling
Skatteetaten	Sender trekkpålegget til den nye arbeidsgiveren og beregner trekket på nytt hvis du ber om det

Prosent eller fast beløp: et eksempel

Trekket kan være en bestemt prosent av lønnen eller et fast beløp i måneden. Skatteetatens veiledning til arbeidsgivere har et eksempel: et trekk på 30 prosent av en fastlønn på 60 000 kr gir 18 000 kr. En trekkfri bilgodtgjørelse på 4 000 kr kommer ikke med i grunnlaget.

Det har betydning når du bytter jobb. Et prosenttrekk følger lønnen: tjener du 50 000 kr hos ny arbeidsgiver, blir 30 prosent 15 000 kr uten at noen må gjøre noe. Et fast beløp ligger fast, også om lønnen går ned. Da bør du be om at trekket vurderes på nytt, ellers kan det ta mer av lønnen enn det du har rom for.

Hva er arbeidsgiverens ansvar hvis ingenting skjer?

Ansvaret er skjerpet i det nye regelverket. Har arbeidsgiveren ikke overholdt opplysningsplikten, kan Innkrevingsmyndigheten pålegge den å erstatte det som kunne vært trukket. Det legges da til grunn at trekket ville startet 14 dager etter at tjenesteforholdet begynte, med 20 prosent av trekkgrunnlaget (innkrevingsloven § 31 andre ledd). Ansvaret faller bort når arbeidsgiveren godtgjør at det ikke skyldes forsømmelse.

Etter de gamle reglene stipulerte Skatteetaten ansvaret til 10 prosent av brutto trekkgrunnlag, regnet fra 14 dager etter tiltredelse, når ansettelsesmelding manglet. Er trekket foretatt, men arbeidsgiveren ikke betaler det videre, er du i det nye regelverket likevel frigjort for beløpet (§ 34).

Pass på: Ansvaret ligger hos arbeidsgiveren, ikke hos deg. Men kravet mot deg består, og et trekk som ikke blir gjort, betyr at gjelden står igjen og rentene løper. Melder du ikke fra om ny jobb, kan det gå tid før trekket er i gang igjen.

Slik melder du fra selv

Skatteetaten har en egen side for å melde endring i trekk i inntekt, og den anbefaler at du bruker den. Ha dette klart:

navn og organisasjonsnummer på ny arbeidsgiver
startdato og stillingsprosent
forventet månedlig lønn, brutto og netto
dokumentasjon på endringer i utgifter som følger med jobbskiftet, som husleie og barnepass

Er lønnen på den nye jobben lavere eller høyere, bør du be om at trekket vurderes på nytt. Et prosenttrekk følger lønnen automatisk, men et fast beløp gjør det ikke. Slik ber du om endring: be om lavere utleggstrekk.

Typiske situasjoner

Lavere lønn på ny jobb. Et fast trekk kan bli for høyt. Send inn ny dokumentasjon på inntekt og utgifter.
Høyere lønn. Skatteetaten kan øke trekket. I det nye regelverket skal du da få en ny trekkberegning med minst tre ukers frist til å uttale deg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21).
Lengre tid uten jobb. Uten inntekt er det ikke noe å trekke i. Trekket kan komme tilbake når du får ny inntekt, også dagpenger eller annen ytelse.
Flytting til ny husholdning samtidig. Oppgi endringer i boutgifter og husstand, for de påvirker hva du får beholde. Se utleggstrekk når du bor med partner.

Samordnet trekk og flere kreditorer

Fra 2026 kan en inntektsmottaker bare ha ett samlet trekk i inntekt. Trekket kan bestå av krav fra flere myndigheter, for eksempel Skatteetaten, namsfogden og kommunen. Når du får et samordnet trekk, skal arbeidsgiveren avslutte alle andre trekk. Hvem som trekkes når, avhenger av om du er i det nye eller gamle regelverket, og det er forklart i artikkelen om utrullingen av det nye regelverket.

Tips: Fortell den nye arbeidsgiveren at du har trekk allerede før første lønning, hvis du er komfortabel med det. Pålegget kommer likevel fra Skatteetaten, men arbeidsgiveren er da forberedt. Du bestemmer selv hvor mye du vil si om bakgrunnen.

Hvordan trekket beregnes, står i artikkelen om beregning av utleggstrekk, og hele løpet fra beslutning til opphør i hovedartikkelen om utleggstrekk fra Skatteetaten. Har du fått trekk og samtidig problemer med å få endene til å møtes, er Navs økonomi- og gjeldsrådgivning gratis: 55 55 33 39.

Ofte stilte spørsmål

Slutter utleggstrekket hvis jeg bytter jobb?

Nei. Skifter du arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-22). Trekket er knyttet til deg, ikke til stillingen.

Må jeg si fra til Skatteetaten om ny jobb?

Det er arbeidsgiverne som har plikt til å melde. Skatteetaten skriver likevel at noen er forsinket med å melde at du har sluttet, og at du kan unngå dette ved å melde fra selv.

Kan den nye arbeidsgiveren se hvem jeg skylder penger?

Nei. Arbeidsgiveren får vite hvem som skal trekkes og hvor mye, men ikke hvilke krav trekket gjelder eller hvem kreditoren er.

Blir jeg ansvarlig hvis arbeidsgiveren ikke trekker?

Ansvaret for å trekke ligger hos arbeidsgiveren. Kravet mot deg består likevel, så du bør melde fra om jobbskiftet selv.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.