Særnamsmann: Skatteetaten og kommunen kan ta utlegg uten dom

En særnamsmann er en kreditor som selv har lov til å ta utlegg uten dom og uten å gå via namsfogden. I dag gjelder det Skatteetaten, som krever inn skatt og de fleste statlige krav, og kommunene, for eiendomsskatt og enkelte gebyrer. En vanlig kreditor eller et inkassoselskap må i stedet be namsfogden om utlegg.

Ordet «særnamsmann» er ikke et lovord. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier bare at «namsmyndighet er namsfogden og tingretten». Skatteetaten bruker likevel «særnamsmann» i sin retningslinje for utleggstrekk, og skriver at særnamsmannen er kreditor for kravet, i motsetning til ordinær namsmann. Loven om kommunene kaller det «namsmyndighet» eller «namskompetanse».

Hvem har særnamsmyndighet i dag?

To aktører: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og kommunen. Nav, Lånekassen og politiet vedtar krav, men Skatteetaten krever dem inn. Dermed er det Innkrevingsmyndigheten som beslutter utlegg for bøter, tilbakekreving fra Nav og andre statlige krav, og ikke avsenderen av kravet.

	Skatteetaten (Innkrevingsmyndigheten)	Kommunen	Privat kreditor eller inkasso
Tvangsgrunnlag	Loven selv: «skatte- og avgiftskrav er tvangsgrunnlag for utlegg» (skattebetalingsloven § 1-4), og særlover	Særlov, for eksempel eigedomsskattelova § 27	Dom, forlik eller faktura etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 f
Hvem tar utlegg	Skatteetaten selv (innkrevingsloven § 23)	Kommunen selv. Utleggstrekk settes i verk av namsfogden (§ 2-17)	Namsfogden etter begjæring
Inkassoloven	Gjelder ikke (innkrevingsloven § 4)	Egen innfordring; se egen artikkel	Gjelder
Prioritet i lønnstrekk	Skatt har prioritet d (dekningsloven § 2-8)	Eiendomsskatt regnes som skatt (prioritet d). Hvilken rang VA- og renovasjonsgebyr får, kan kommunen eller namsfogden svare på	Prioritet e, sist
Lovbestemt pant i bolig	Nei for inntektsskatt	Ja for eiendomsskatt og enkelte gebyrer (panteloven § 6-1)	Nei

Gammel og ny hjemmel

Hjemlene er endret med innkrevingsloven, som gjelder fra 1. januar 2026. Utleggsreglene innføres gradvis, og de nye gjelder for alle fra 1. januar 2027. Det betyr at du i 2026 kan møte begge regelsett.

Hvem	Gammel hjemmel (de fleste saker i 2026)	Ny hjemmel
Skatt og avgift	Skattebetalingsloven §§ 14-3 og 14-4: «skattekontoret» kunne holde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk. Før 1. november 2020 lå dette hos kommunal skatteoppkrever (kemneren)	Innkrevingsloven § 23, med skattebetalingsloven § 1-4 som tvangsgrunnlag. Skattebetalingsloven kap. 14 er opphevet
Statlige krav (tidl. SI)	Gammel tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14: Statens innkrevingssentrals namskompetanse	Innkrevingsloven § 23. SI-loven er opphevet
Kommunale krav	Følger av særlovene. Kommunen kunne kreve inn eiendomsskatt uten dom også før 2026	Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-14 til 2-17

Overgangsforskriften gir Innkrevingsmyndigheten ansvaret for saker som fortsatt skal behandles etter det opphevede regelverket: den utøver myndigheten som tidligere lå hos Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skattekontoret. Hvilket regelsett du omfattes av, avhenger blant annet av hvor du bor; se artikkelen om utrullingen av nytt regelverk.

Hva betyr det for deg?

Konkret kan en særnamsmann gå fra purring til beslutning om utlegg uten at saken er innom en domstol eller namsfogden. Skatteetaten skal likevel varsle deg først, og du kan klage på beslutningen. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 kan et slikt krav tidligst tvangsfullbyrdes to uker etter at skriftlig varsel er sendt, og i det nye regelverket kreves varsel om utlegg med minst tre ukers frist (innkrevingsloven § 25).

Skatteetaten kan trekke i lønn, pensjon og trygd, ta pant i bankkonto, bil og bolig, og bruker pantet som grunnlag for tvangssalg, som tingretten (fast eiendom) eller namsfogden (løsøre) gjennomfører. Skatteetaten kan ikke trekke i ektefellens eller samboerens inntekt. Les mer i Skatteetaten som namsmann og kommunens namsmyndighet fra 2026.

Særnamsmann eller namsfogden?

Forskjellen er at en særnamsmann er kreditor og avgjør selv, mens namsfogden er en nøytral myndighet som behandler en begjæring fra en kreditor. Skatteetaten og kommunene er særnamsmenn for sine krav. Banker, inkassoselskaper, utleiere og andre private kreditorer må gå til namsfogden, som krever et tvangsgrunnlag som dom, forlik eller i noen tilfeller faktura.

Namsfogden het til 1. juli 2026 namsmannen. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier nå at namsmyndighet er namsfogden og tingretten, og § 2-2 at namsfogden er den som er utpekt etter politiloven § 17. Ingen frist, sats eller rettighet ble endret av navneendringen. Du kan lese mer om dagens namsfogd hos lensmannen.com.

	Særnamsmann (Skatteetaten, kommunen)	Namsfogden
Rolle	Er selv kreditor for kravet	Nøytral. Kreditoren er saksøker
Hvordan starter saken	Etaten beslutter selv, etter varsel	Kreditor sender begjæring, som foreleggs for deg
Varsel	Skatteetaten: purring (to uker, § 4-18), og i nytt regelverk varsel om utlegg med minst tre uker (innkrevingsloven § 25). Kommunen: varsel etter § 7-6	Begjæringen foreleggs for deg, som kan uttale deg
Utleggstrekk	Skatteetaten beslutter selv. Kommunen beslutter, namsfogden etablerer (§ 2-17)	Namsfogden etablerer trekket
Tvangssalg	Kan ikke selge selv. Må be om salg	Løsøre hos namsfogden, fast eiendom hos tingretten
Klage	Tingretten etter § 5-16, via innkrevingsloven § 23 og § 38	Tingretten etter § 5-16

Namsfogden er likevel med i særnamsmannens saker også. Kommunens utleggstrekk settes i verk av namsfogden. Skatteetatens pant blir til tvangssalg for tingretten eller namsfogden. Og søker du gjeldsordning, sender du søknaden til namsfogden, der Skatteetaten er en vanlig kreditor. Særnamsmenn er også forklart, fra namsfogdens side, hos utleggsforretning.com.

Hva forskjellen betyr for deg

• Tempo. Skatteetaten kan gå rett fra purring til egen beslutning om utlegg, uten namsfogd og uten dom. En privat kreditor må ofte først ha et tvangsgrunnlag og begjære utlegg.
• Kostnad. Inkassosalær kommer ikke på Skatteetatens krav. Gebyr for varsel og beslutning om utlegg er om lag 464 kr hver i det nye regelverket.
• Prioritet. Står du i et utleggstrekk med flere krav, tas bidrag, erstatning for straffbar handling, bøter og skatt før private krav (dekningsloven § 2-8). Forbruksgjeld kommer sist.
• Pant. Utleggspant for skatt får rang etter rettsvern, bak eksisterende heftelser. Kommunens lovbestemte pant for eiendomsskatt går derimot foran alle andre heftelser (panteloven § 6-1).

Statens innkrevingssentral, som også var en særnamsmann, er omtalt hos tvangssalg.org. Dette nettstedet er privat og gir generell informasjon; brevet du har fått, gjelder foran det som står her.