Hopp til hovedinnhold

Skatteoppkreveren: kommunens skatteinnkrever før 2020

Skatteoppkreveren var lovens navn på den som krevde inn skatt i kommunen. Kemner var det folk og byene sa. Begge ble borte 1. november 2020.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Skatteoppkreveren var den kommunale innkreveren av skatt, og betegnelsen sto i loven. «Kemner» var det samme embetet i dagligtale, særlig i byene. Siden 1. november 2020 finnes ingen skatteoppkrever i kommunen. Skatteetaten skriver selv: «Det betyr at det ikke lenger er skatteoppkrever (kemner) i kommunen.»

Søker du etter «skatteoppkreveren» for å finne ut hvem du skal ringe, er svaret Skatteetaten på 800 80 000 eller nummeret i brevet. Gjelder det eiendomsskatt eller kommunale avgifter, er det kommunen som krever inn. Hvem som krever deg, kan du også finne ut med verktøyet for å finne hvem som krever deg.

Hva sa loven?

Skattebetalingsloven av 2005 (lov 17. juni 2005 nr. 67) ga i § 2-1 skatteoppkreverne i kommunene oppgaven. Opprinnelig lød første ledd slik: «Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren.» Loven erstattet en eldre lov fra 1952 om betaling og innkreving av skatt. At også den brukte betegnelsen skatteoppkrever, ser man av en endringslov fra 1998 som omtaler «skatteoppkreverens samtykke» og «skatteoppkreverens kontor».

Kort fakta: Betegnelsen «skatteoppkrever» sto i skattebetalingsloven av 1952, slik en endringslov fra 1998 viser, og i loven av 2005 helt til skattekontoret ble innkrevingsmyndighet 1. november 2020. Lovens ord var altså skatteoppkrever, mens folk flest fortsatte å si kemner.

Lovens ord ble skrevet om i 2019. Ved lov 20. desember 2019 nr. 97 fikk § 2-1 ny ordlyd: «Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som nevnt i denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven.» Fra 1. januar 2026 er det dessuten innkrevingsloven som regulerer Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Kemner eller skatteoppkrever: hvem sa hva?

Nettadressene i Skatteetatens arkiverte kontorliste fra 2019 og 2020 viser at de fleste kommunene kalte kontoret sitt skatteoppkreveren. En grov telling gir omtrent dette:

Navnet i adressenOmtrent antall
skatteoppkrever eller skatteoppkrevjar161
kemner58
kommunekasserer15

Tellingen er gjort på selve adressene og sier ikke noe sikkert om hva kontorene offisielt het, men den peker mot et mønster: «kemner» var først og fremst et byord. Oslo kommune brukte «Kemnerkontoret», og Bergen og Trondheim hadde «Kemneren i Bergen» og «Trondheim kemnerkontor». De fleste kommunene kalte kontoret skatteoppkreveren, og mange samarbeidet i interkommunale kontorer. Ordet kemner er forklart i artikkelen om opphavet til ordet.

Hva sier ordbøkene om skatteoppkrever?

Ordet er merket som historisk i flere ordbøker. Det Norske Akademis ordbok forklarer skatteoppkrever som «offentlig tjenestemann som krever inn skatt», og skatteinnkrever som synonym. Bokmålsordboka bruker en snevrere forklaring, «funksjonær hos skattefogden», og merker den «om eldre forhold». Samme ordbok forklarer kommunekasserer som «skatteoppkrever i en kommune». Det passer med loven av 2005, der skatteoppkreveren var kommunal og skattefogden statlig. Opphavet til kemner, og hvorfor ordet var knyttet til byene, står i artikkelen om ordet kemner.

Skatteoppkrever, skattefogd og skattekontor: hvem var hvem?

Før 2020 var skatteoppgaven delt mellom stat og kommune, og flere titler overlappet i dagligtale. Tabellen viser hvem som hadde hvilken oppgave etter skattebetalingsloven av 2005 og de eldre ordningene:

TittelNivåOppgave
Skatteoppkreveren (kemneren)KommunenInnkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll
SkattefogdenFylket, statligMerverdiavgift og arveavgift. Titlen ble innført 15. juni 1916, og oppgavene gikk til skattekontoret i hver region 1. januar 2008
LikningskontoretStaten, etter at staten overtok ligningen 1. januar 1965Fastsetting av skatten, ikke innkreving

Hovedskillet var at skatteoppkreveren krevde inn skatten, mens andre fastsatte den. Den som mottok en skattemelding, hadde derfor to ulike motparter: ett kontor som vurderte hva du skulle betale, og kemneren som sendte kravet og tok imot pengene. Siden 1. november 2020 ligger begge oppgavene i samme etat.

Hva gjorde skatteoppkreveren?

Oppgavene var de samme uansett navn: innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift, regnskapsføring og fordeling av skatten, kontroll av arbeidsgivere og informasjon. De er gjennomgått i artikkelen om kemnerens oppgaver. Alle kommuner hadde en skatteoppkrever. Hvor mange kontorer som lå bak, regner Sarpsborg kommune til 227.

Finnes det en skatteoppkrever øst, vest eller nord?

Nei. Søkeordene «skatteoppkrever øst», «sør», «vest», «nord» og «Midt-Norge» har aldri vært navn på en enhet. De treffer Skatteetatens fem regioner fra 2008 til 2018, som het Skatt øst, Skatt sør, Skatt vest, Skatt Midt-Norge og Skatt nord. Skatteoppkreverne var på den tiden kommunale og hørte ikke til regionene. Regionene ble avviklet 1. januar 2019. Forklaringen med fylkene hver region dekket står i artikkelen om regionene 2008–2018.

Navnene lever videre bare som mappenavn i Skatteetatens adresser til skattekontorene, for eksempel «ost-norge» og «sor-norge».

Hvorfor søker folk fortsatt etter skatteoppkreveren?

De som søker, har som regel et gammelt brev, en gammel nettside eller en kommunal telefonliste foran seg. Slike kilder peker ofte på et kontor og et nummer som ikke lenger finnes. Rådet er enkelt: Bruk telefonnummeret og kontaktinformasjonen i det nyeste brevet du har fått fra Skatteetaten, og logg inn på Min side hvis du vil se hva som står åpent. Gjelder papiret en kommunal regning, er det kommunen som skal ha svar, ikke Skatteetaten.

Hva ble det av skatteoppkreveren?

Stortinget vedtok i desember 2019 å flytte oppgavene til Skatteetaten, og overføringen skjedde 1. november 2020 etter en utsettelse på grunn av korona. Skatteetaten overtok innkreving av restskatt, utbetaling av skatt til gode, tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning og utleggstrekk knyttet til skattekrav. Arbeidsgiverkontroll og skatteregnskap fulgte med. Kommunene beholdt innkrevingen av kommunale krav. Se artikkelen om nedleggelsen 1. november 2020.

Hva som foregår på skattekontorene i dag, er et eget spørsmål. Du kan bare møte opp etter timebestilling, og bare for tjenester som krever at du er til stede, som ID-kontroll og farskapserklæring. Oversikten over skattekontorene forklarer hva de kan hjelpe med. Om Skatteoppkreveren som søkeord er også omtalt hos Skatteoppgjøret.com.

Ofte stilte spørsmål

Hva er en skatteoppkrever?

Skatteoppkreveren var den kommunale innkreveren av skatt og arbeidsgiveravgift. Betegnelsen sto i skattebetalingsloven. Kemner var det samme embetet i dagligtale, særlig i byene.

Finnes skatteoppkreveren fortsatt?

Nei. Skatteoppkreverne ble lagt ned 1. november 2020, da Skatteetaten overtok innkrevingen. Skatteetaten skriver at det ikke lenger er skatteoppkrever (kemner) i kommunen.

Hva er forskjellen på kemner og skatteoppkrever?

Funksjonen var den samme. Skatteoppkrever var lovens ord, mens kemner var det folk sa, særlig om byenes kontorer. I arkivlisten fra 2019 og 2020 har flest adresser skatteoppkrever i navnet.

Hvem krever inn skatt i kommunen min nå?

Skatteetaten krever inn skatt for hele landet. Du ringer 800 80 000 eller nummeret i brevet. Eiendomsskatt og kommunale avgifter krever kommunen inn selv.

Hva er skatteoppkrever øst?

Det er et søkeord, ikke en enhet. Det var en Skatt øst, som var Skatteetatens region for Oslo, Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland til regionene ble avviklet i 2019.

Kilder

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.