Kemneren ble lagt ned 1. november 2020 – hva skjedde?

De kommunale kemnerkontorene ble lagt ned 1. november 2020, da Skatteetaten overtok skatteoppkrevingen. Stortinget vedtok flyttingen i desember 2019 med virkning fra 1. juni 2020. På grunn av koronapandemien ble overføringen utsatt til 1. november. Utsettelsen var midlertidig, men overføringen er permanent. Kommunene beholdt innkrevingen av sine egne krav, som eiendomsskatt og kommunale avgifter.

Eldre brev, bøker og nettsider fra før november 2020 viser til kemneren som innkrever av skatt og arbeidsgiveravgift. Den informasjonen er utdatert på ett punkt: motparten din er i dag Skatteetaten. Tidligere skatteregler og beløp kan fortsatt stemme, men adressen, telefonnummeret og kontoret er byttet. Rådet er å bruke nummeret og kontaktinformasjonen som står på nyere brev og fakturaer, ikke de som står i gamle kilder.

Tidslinjen fra forslag til nedleggelse

Dato	Hendelse
2015	Et tidligere forslag om å statliggjøre skatteoppkrevingen var oppe. Det la opp til 33 steder, mot 40 i forslaget fra 2019.
2019	Regjeringen foreslo å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2020 (Prop. 1 LS (2019–2020), Innst. 4 L (2019–2020)).
13. og 17. desember 2019	Stortinget behandlet saken første og andre gang.
20. desember 2019	Lov om endringer i skattebetalingsloven (lov 20. desember 2019 nr. 97).
26. mars 2020	Skatteetaten meldte at overføringen ble utsatt til 1. november 2020.
16. oktober 2020	Kongen bestemte at endringene trådte i kraft 1. november 2020.
1. november 2020	Skatteetaten overtok oppgavene. Kommunale kemnerkontorer ble nedlagt.

Hva vedtok Stortinget?

Regjeringen foreslo å flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Formålet var «styrket bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrket rettssikkerhet og likere behandling, forenkling for skattyterne og mer effektiv ressursbruk». Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, sluttet seg til forslaget. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne gikk imot, og det samme gjorde Rødt. Motstanden kom også fra Fagforbundet og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, ifølge mindretallet i komiteen. Argumentene følger lenger ned.

Selve lovendringen er kort. Den nye § 2-1 sier: «Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som nevnt i denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven.» Arbeidsgiverkontrollen fikk sin plass i en ny § 5-13, og loven sier at departementet kan bestemme at Statens innkrevingssentral skal utøve myndighet som er lagt til skattekontoret.

Hvorfor ble datoen utsatt fra 1. juni til 1. november?

Skatteetaten skrev 26. mars 2020 at etaten hadde gjort en helhetlig vurdering, og at Finansdepartementet hadde gitt sin tilslutning til at overføringen ble utsatt til 1. november. Begrunnelsen var koronasituasjonen, som ga for stor risiko for å gjennomføre som planlagt 1. juni. Utsettelsen gjaldt altså bare tidspunktet. Vedtaket i Stortinget og innholdet i loven ble ikke endret. Den kongelige resolusjonen fra 16. oktober 2020 setter «endringsloven del I» i kraft fra 1. november 2020.

Hva ble overført til Skatteetaten?

Skatteetaten opplyser at oppgavene som ble overført, blant annet er:

• innkreving av restskatt
• utbetaling av skatt til gode
• arbeid med tilleggsforskudd
• forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift
• motregning
• utleggstrekk knyttet til skattekrav
• skatteattester og konto- og saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift

I tillegg gikk arbeidsgiverkontrollen og skatteregnskapet over til Skatteetaten. Saker som var under behandling hos kemneren, ble overført, og du kan ha fått tildelt ny saksbehandler. Skatteetaten har siden et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Hva kemneren gjorde, er gjennomgått i artikkelen om kemnerens oppgaver, og hvordan det er organisert hos Skatteetaten, i artikkelen om Skatteetatens divisjoner.

Hva beholdt kommunene?

Skatteetaten skriver: «Kommunene har fortsatt ansvar for innkreving av kommunale krav.» Regjeringen la også opp til at kommunene beholdt særnamskompetansen for kommunale krav, og at Skatteetaten kunne bistå kommuner som ønsket det med fakturering og innkreving. I praksis betyr det at du fortsatt får regning for eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing fra kommunen, ikke fra Skatteetaten. Dette er forklart i artikkelen om hva kommunene fortsatt krever inn selv.

Hva var argumentene for og mot?

For: Finansdepartementet mente forslaget var «svært godt begrunnet». Oppgaven kunne løses med vesentlig færre årsverk enn før, samtidig som kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi skulle styrkes, rettssikkerheten bedres og skattyterne oppleve forenkling. Sammen med de andre tiltakene i reformen for bedre skatte- og avgiftsforvaltning siden 2016 ville overføringen gi en helhetlig forvaltning av skatt og avgift i Skatteetaten.

Mot: Mindretallet i komiteen pekte på nedlegging av arbeidsplasser, sentralisering av tjenester og mer byråkrati. De mente skatteoppkrevernes lokale tilstedeværelse som kontrollinstans hadde en forebyggende effekt, og at avstanden mellom kontrollørene og de som kontrolleres ville øke. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ville at kommunene skulle beholde ansvaret for innkrevingen. Mindretallet fryktet også tapte skatteinntekter. Synspunktene hører til Stortingets behandling i 2019, og dette nettstedet tar ikke stilling til dem. Begge sidene er gjengitt mer utfyllende i artikkelen om hvorfor skatteoppkreverne ble flyttet.

Hvordan skulle oppgavene fordeles?

Regjeringen la i 2019 opp til å løse skatteoppkrevingen på til sammen 40 steder i landet. Det var syv flere kontorer enn i forslaget fra 2015, som altså hadde 33. I tillegg skulle to årsverk gå til veiledning ved alle de øvrige skattekontorene, slik at det ble utført skatteoppkreveroppgaver ved alle landets 56 skattekontorer (Svalbard unntatt). Modellen skulle gi mange ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgaven over til Skatteetaten og gi gode fagmiljøer også utenfor de største byene. I arbeidsmarkedsregion Oslo brukte kommunene 28 prosent av årsverkene på skatteoppkreving, og med regjeringens opplegg ville andelen bli 23 prosent. Dette er planlagte tall fra 2019, og de sier ikke noe om bemanningen i dag.

Hvilke lover ble endret?

Overføringen krevde endringer i flere lover, ikke bare skattebetalingsloven. Innstillingen viser til endringer i skattebetalingsloven kapittel 2 og en lang rekke paragrafer i kapitlene om trekk, kontroll, forfall og utlegg. I tillegg ble det foreslått endringer i vegtrafikkloven § 38, eigedomsskattelova §§ 24, 25 og 27, brann- og eksplosjonsvernloven § 28 og vass- og avløpsanleggslova § 6, i folketrygdloven, rettsgebyrloven og noen få andre lover. Mange av disse gjaldt kommunale krav: parkeringsgebyr, eiendomsskatt, feiing og vann og avløp, der kommunen fortsatt skulle kunne kreve inn. Eigedomsskattelova § 24 sier nå: «Eigedomsskatten skal svarast til den kommunen der skatten er utskriven.» Endringene ble foreslått satt i kraft «fra den tid Kongen bestemmer», og det ble altså 1. november 2020.

Hva sa Stortinget om kommunenes økonomi?

Flertallet viste til at skatteinntektene utgjør en betydelig del av kommunenes og fylkeskommunenes inntektsgrunnlag, og la til grunn at sektorens behov for styringsinformasjon måtte ivaretas etter overføringen. Flertallet la også til grunn at kommunenes likviditet ikke ble påvirket i vesentlig grad. Uttrekket fra kommunene, altså hvor mye ressurser som skulle flyttes over, var basert på Skatteetatens kontrollrapporter og kommunenes egen rapportering av ressursbruken. Regjeringen skulle eventuelt komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2020 hvis det var behov for justeringer.

Hva endret seg ikke i 2020?

• Fastsettingen av skatten. Staten hadde ansvaret for ligningen siden 1965. Det nye var at samme etat nå også krever inn, og Skatteetaten skriver at den har et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll.
• Kommunale krav. Eiendomsskatt og kommunale gebyrer kreves inn av kommunene selv.
• Kommunens tvangsmyndighet. Regjeringen la opp til at kommunene beholdt særnamskompetansen for kommunale krav.
• Navnet i hverdagsspråket. Ordet kemner lever videre i søk og samtaler. Skatteetatens kontaktside har fortsatt en lenke merket «Kemner eller skatteoppkrever» under andre kontorer, og den peker til forklaringen om overføringen.

Hvor mange kontorer ble borte?

Ifølge Sarpsborg kommune ble 227 kommunale kemnerkontorer lagt ned. Det er kommunens tall, så regn det som om lag 227. Planlagte årsverk og besparelser hører til begrunnelsen for flyttingen og er ikke faktiske tall.

I dag har Skatteetaten 62 oppføringer i kontorlisten: 56 ordinære skattekontorer, Svalbard skattekontor og fem servicesentre for utenlandske arbeidstakere. Du må bestille time for å møte opp, og bare for tjenester som krever personlig oppmøte, som ID-kontroll og farskapserklæring. Det finnes ingen åpen skranke for innkreving eller betaling.

Hva har skjedd siden 2020?

Fra 1. januar 2026 gjelder innkrevingsloven, og Skatteetaten har samlet innkrevingen av skatt, Statens innkrevingssentral og innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav i én innkrevingsmyndighet, med gradvis overgang mellom gamle og nye systemer fram til 2029. Du finner den i artikkelen om Innkrevingsmyndigheten. For kommunene har noen byer også endret organiseringen. I Oslo het kontoret Kemnerkontoret. Kommunen krever i dag inn sine krav gjennom Økonomi- og forvaltningsetaten (OKF), som ble etablert 1. januar 2026 da Innkrevingsetaten ble avviklet. Se Kemneren i Oslo og Kemneren i Bergen. Innkrevingsmyndigheten er også omtalt hos Utleggsforretning.com.

Hvordan ser du hva du skylder etter nedleggelsen?

Konto- og saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift var en av oppgavene som gikk fra kemneren til Skatteetaten. Du finner saldoen din ved å logge inn på Min side hos Skatteetaten. Spør du om krav som ikke gjelder skatt, mva eller særavgift, for eksempel barnebidrag eller krav fra Nav, Helfo, politiet eller Lånekassen, gjelder egne tastevalg på hovednummeret: 7-1 for bidrag og krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen, og 7-2 for krav fra politiet, Lånekassen eller Husbanken. Eiendomsskatt og kommunale gebyrer finner du ikke hos Skatteetaten. De står på regningen fra kommunen.

Hva betyr nedleggelsen for deg i dag?

• Har du skatt, forskuddstrekk eller arbeidsgiveravgift å betale, er motparten Skatteetaten. Ring 800 80 000 eller nummeret i brevet. Se oversikten over kontakt med Skatteetaten.
• Er du arbeidsgiver, er det Skatteetaten som kontrollerer deg, ikke kommunen. Se arbeidsgiverkontroll.
• Har du fått en regning fra kommunen, er det kommunen som krever inn. Er du usikker på hvem kravet kommer fra, bruk hvem krever meg-verktøyet.
• Vil du vite mer om ordet og historien bak, les Hva er en kemner? og kemnerens historie.