Innkrevingsmyndigheten: Skatteetatens samlede innkreving
Fra 1. januar 2026 er innkrevingen av statlige krav samlet hos én myndighet i Skatteetaten. Her står hvem den er, hva den krever inn, og hvordan du kommer i kontakt.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy
Innkrevingsmyndigheten er den delen av Skatteetaten som krever inn skatter og avgifter, og penger på vegne av blant andre politiet, Lånekassen, Statens vegvesen, Nav og private bidragsmottakere. Fra 1. januar 2026 er den samlet: Statens innkrevingssentral (SI), Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og innkrevingen av skatte- og avgiftskrav ble da én innkrevingsmyndighet. Loven den bygger på, er innkrevingsloven. Den er forklart i pilarartikkelen om innkrevingsloven.
Innkrevingsmyndigheten er ikke et eget kontor du møter opp hos, og den er ikke en ny etat. Den er Skatteetaten, og du kontakter den slik du kontakter Skatteetaten ellers.
Kort fakta: Hjemmel: innkrevingsloven § 2. Telefon 800 80 000, åpent 09–15 på hverdager. For andre krav enn skatt, mva. og særavgift: tastevalg 7. Eiendomsskatt og kommunale gebyrer krever kommunen inn selv.
Hvem er Innkrevingsmyndigheten?
Innkrevingsloven § 2 sier at Innkrevingsmyndigheten «utøver myndighet etter denne loven i første instans» og krever inn krav som den i lov eller i medhold av loven er pålagt å innkreve. Departementet kan i forskrift bestemme hvilke krav som skal inn.
Skatteetaten har et direktorat og fem divisjoner med landsdekkende ansvar. Divisjon innkreving har hovedansvaret for innkreving (regnskap og innfordring) på vegne av staten. Det er her oppgavene sitter som tidligere lå hos kemneren, og som i dag ikke ligger hos kommunene. Mer om selve nedleggelsen står i artikkelen om at kemneren ble lagt ned 1. november 2020.
Innkrevingsmyndigheten har også ansvar for pengehåndteringen ved trekk i inntekt. Det gjelder også når trekket er vedtatt av namsfogden.
Hvordan ble den til?
| Når | Hva |
|---|---|
| 1990 | Statens innkrevingssentral (SI) opprettes i Mo i Rana for å kreve inn straffekrav fra politi og domstoler |
| 1992 | NAV Innkreving, den gang i trygdeetaten, opprettes i Bjørnevatn |
| 2015 | SI blir en del av Skatteetaten, men fortsetter som egen enhet |
| 1. april 2018 | NAV Innkreving blir en del av Skatteetaten |
| 1. november 2020 | skatteoppkreverfunksjonen flyttes fra kommunene til Skatteetaten |
| 1. januar 2026 | SI, NAV Innkreving (Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav) og skatteinnkrevingen samles i Innkrevingsmyndigheten. SI-loven er opphevet |
| 2026–2029 | gradvis overgang fra gamle til nye systemer og tjenester |
SI ble en del av Skatteetaten fra 2015, slik Skattebetalingshåndboken kap. 2 beskriver det. «SI» og «NAV Innkreving» finnes ikke som egne enheter etter 1. januar 2026. Riktig er «tidligere SI, nå en del av Innkrevingsmyndigheten». Mer historikk finner du i artikkelen om Statens innkrevingssentral.
Hva krever Innkrevingsmyndigheten inn?
Skatteetaten oppgir bøter, erstatninger, tvangsmulkter, studielån, barnebidrag og feilutbetalte ytelser fra Nav som eksempler. I tillegg kommer skatt, mva, arbeidsgiveravgift og særavgifter. Skatteetaten inndeler det i fem temaer for personer:
- bøter, forelegg og trafikkgebyr
- krav fra Helfo, Garantikassen og de fleste krav fra Nav
- barnebidrag og andre underholdsbidrag
- studielån og krav fra Husbanken
- krav som etaten krever inn for andre, som erstatninger, tvangsmulkter og gebyrer
Hjemlene for hver kravtype er samlet i artikkelen om hva Skatteetaten krever inn. Studielån krever Lånekassen inn selv. Ved vedvarende og grovt mislighold kan lånet overføres til Innkrevingsmyndigheten (utdanningsstøtteloven § 13).
Hva krever den ikke inn?
Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing krever kommunen inn selv siden 1. november 2020. Det samme gjelder offentlig parkeringsgebyr som kommunen har ilagt. Barnehage, SFO og andre kommunale regninger krever kommunen inn selv som en vanlig kreditor, ikke Innkrevingsmyndigheten. Er du usikker på hvem som krever deg, kan du bruke verktøyet for å finne ut hvem som krever deg.
Hvem kontakter du, og om hva?
| Spørsmål | Hvem |
|---|---|
| Er kravet riktig? Beløp, vedtak, grunnlag | den som fastsatte kravet: politiet, Lånekassen, Statens vegvesen eller Nav |
| Hvordan betaler jeg, kan jeg få avtale, hva skjer videre? | Skatteetaten (Innkrevingsmyndigheten) |
| Eiendomsskatt, vann, renovasjon, feiing | kommunen. Finn kommunen i registeret over alle kommuner |
Skatteetatens hovednummer er 800 80 000, og det er gratis å ringe. Fra utlandet er nummeret +47 22 07 70 00. Åpningstiden er 09–15 på hverdager. Under tastevalg 7 finner du «betaling og innkreving av andre krav enn skatt, mva. og særavgift». Valg 7-1 gjelder barnebidrag, krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen, og valg 7-2 krav fra politiet, Lånekassen eller Husbanken. Skatteetaten skriver at du kommer lettest i kontakt med en saksbehandler ved å ringe nummeret som står i brevet.
Skriftlig kontakt krever innlogging, og du kan ikke sende e-post til Skatteetaten. Skatteetatens skattekontorer tar bare imot etter timebestilling, og timebestilling gjelder tjenester som krever personlig oppmøte, som ID-kontroll og farskapserklæring. Det er derfor ingen åpen skranke for innkreving, og du kan ikke «kontakte kemneren» lenger.
Pass på: Avsenderen på et brev kan stå som «Skatteetaten» eller «Innkrevingsmyndigheten». Se etter avsender, kravtype og telefonnummer i brevet, og ikke betal til et kontonummer du ikke kjenner igjen fra Skatteetatens egne sider. Er du i tvil om brevet er ekte, ring Skatteetaten på 800 80 000 i stedet for å bruke en lenke eller et nummer i en SMS eller e-post du er usikker på.
Sjekkliste før du ringer
Du får raskere svar hvis du har det viktigste foran deg. Det gjelder uansett om kravet er skatt, bot eller et krav fra Nav.
- Brevet eller kravet. Ha avsender, dato og kravtype klart. Kravtypen avgjør hvilket tastevalg du skal bruke.
- Kravnummer eller KID, hvis det står i brevet.
- Hva du vil ha ut av samtalen. Vil du spørre om betalingsmåte, be om en avtale eller få vite hva som skjer videre, er det Innkrevingsmyndigheten du ringer. Mener du at beløpet er feil, er det den som fastsatte kravet som skal svare.
- Oversikt over økonomien din, om du skal be om avdrag: inntekter, faste utgifter og hva du kan betale per måned.
Hva kan Innkrevingsmyndigheten gjøre?
Den kan tilby betalingsavtale og i enkelte tilfeller ettergi krav, og den kan beslutte utlegg selv uten dom, noe som gjør den til det som ofte kalles en særnamsmann. Utlegg betyr utleggstrekk i lønn eller trygd, utleggspant eller en beslutning om at det ikke er noe å ta («intet til utlegg»). Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndigheten, så du får ikke inkassovarsel fra den. Se artikkelen om Skatteetaten som namsmann.
Hvilke regler for utlegg som gjelder deg, avhenger av om du er omfattet av utrullingen i 2026. Overgangsdatoene står i artikkelen om overgangsreglene. Dette nettstedet er privat og er ikke Skatteetaten, og det behandler ingen saker.
Ofte stilte spørsmål
Hva er Innkrevingsmyndigheten?
Den delen av Skatteetaten som krever inn skatt og avgifter, og penger på vegne av blant andre politiet, Lånekassen, Statens vegvesen, Nav og bidragsmottakere. Den ble samlet 1. januar 2026.
Finnes Statens innkrevingssentral (SI) fortsatt?
Ikke som egen enhet. SI, NAV Innkreving og skatteinnkrevingen ble samlet i Innkrevingsmyndigheten 1. januar 2026, og SI-loven er opphevet.
Hvem ringer jeg om et krav fra Innkrevingsmyndigheten?
Skatteetaten på 800 80 000, åpent 09–15 på hverdager, eller nummeret som står i brevet. For andre krav enn skatt, mva. og særavgift velger du 7. Spørsmål om selve kravet går til den som fastsatte det.
Krever Innkrevingsmyndigheten inn eiendomsskatt?
Nei. Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing krever kommunen inn selv, siden 1. november 2020.
Kilder
- Skatteetaten: Om Innkrevingsmyndigheten
- Innkrevingsloven § 2 (Lovdata)
- Skatteetaten: Kontakt oss
- Skatteetaten: Organisasjonen
- Skatteetaten: NAV Innkreving er nå en del av Skatteetaten (2018)
- Skatteetaten: Bestill time på skattekontor
- Utdanningsstøtteloven § 13 – overføring av misligholdt lån (Lovdata)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått.