Statens innkrevingssentral (SI): samlet i Skatteetaten 2026

Statens innkrevingssentral (SI) var en statlig etat som krevde inn bøter og andre økonomiske straffekrav. Siden 1. januar 2026 er SI samlet med resten av statens innkreving i Innkrevingsmyndigheten, som er en del av Skatteetaten. Loven som regulerte SI, lov 11. januar 2013 nr. 3 (SI-loven), er opphevet av innkrevingsloven.

Har du fått et brev som nevner SI, er det altså Skatteetaten du har å gjøre med i dag. SI var aldri et av de kommunale kemnerkontorene som ble lagt ned 1. november 2020. Det var en egen statlig enhet med et annet oppdrag.

Hva var Statens innkrevingssentral?

Ifølge Sikts forvaltningsdatabase ble SI opprettet i 1990 i Mo i Rana, som særorgan under Politiavdelingen i Justisdepartementet. Oppgaven var å kreve inn økonomiske straffekrav som politiet og domstolene hadde ilagt, altså bøter og lignende. Fra 1. januar 2001 ble SI overført fra Justisdepartementet til Finansdepartementet.

Skatteetatens skattebetalingshåndbok skriver at SI fra 2015 ble en del av Skatteetaten. Sikt oppgir 1. januar 2015 og skriver at SI fortsatte som egen enhet og beholdt navnet. I praksis var det altså samme etat som før, men med Skatteetaten som overordnet.

Tidslinje for SI

Når	Hva skjedde
1990	SI opprettes i Mo i Rana under Justisdepartementet
1. januar 2001	SI overføres til Finansdepartementet
2013	Lov 11. januar 2013 nr. 3 om Statens innkrevingssentral (SI-loven)
Fra 2015	SI blir en del av Skatteetaten, men beholder navnet
1. november 2020	De kommunale kemnerkontorene legges ned. Dette gjaldt ikke SI
1. januar 2026	SI, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen samles i Innkrevingsmyndigheten. SI-loven er opphevet
Fram til 2029	Gradvis overgang fra gamle til nye systemer og tjenester

Hva skjedde med SI 1. januar 2026?

Innkrevingsloven (LOV-2025-04-25-12) trådte i kraft 1. januar 2026 og opphevet SI-loven. Samtidig ble SI, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skatteinnkrevingen i Skatteetaten samlet til én innkrevingsmyndighet. Innkrevingsmyndigheten krever inn skatter og avgifter, og i tillegg penger på vegne av andre, blant dem politiet, Lånekassen, Statens vegvesen og Nav.

Overgangsforskriften (FOR-2025-07-01-1418) sørger for at saker ikke faller mellom to stoler:

• § 9: når en sak skal behandles etter opphevet regelverk, utøver Innkrevingsmyndigheten den myndigheten som tidligere lå hos SI.
• § 10: krav som var renteberegnet etter SI-loven § 7 per 31. desember 2025, kan få rente etter innkrevingsloven § 15 uten nytt varsel.
• § 11: søknader om betalingsavtale og ettergivelse etter SI-loven § 8 som ikke var ferdig behandlet før 1. januar 2026, behandles etter innkrevingsloven §§ 17 til 20.

Mer om hvilke regler som gjelder når, står i artikkelen om overgangsreglene.

Slik går en bot-sak, trinn for trinn

Bøter var kjernen i SIs oppdrag, og de krever Innkrevingsmyndigheten inn på samme måte i dag. Skatteetaten beskriver forløpet slik:

1. Faktura. Du må ha fått faktura før du kan be om å dele opp boten.
2. Betalingsavtale. Skatteetaten oppgir at du kan dele opp betalingstiden i inntil 24 måneder, med minst 500 kr i måneden. Det er etatens praksis, ikke en regel i loven.
3. Tvangsinnkreving. Betaler du ikke, forsøker Skatteetaten å kreve boten inn med trekk i inntekten eller å ta pant i eiendeler.
4. Soning. Lar boten seg ikke kreve inn, sendes den til politiet, som vurderer soning eller bøtetjeneste. Fra da av er det for sent å inngå betalingsavtale med Skatteetaten, og du må forholde deg til politiet.

Når en bot ilegges, fastsettes en subsidiær fengselsstraff på 1 til 120 dager (straffeloven § 55). Den faller bort ved full betaling, og betaler du en del, settes straffen ned forholdsmessig. Du kan ikke velge å sone i stedet for å betale hvis du har økonomi til å betale, og det er politiet som avgjør soning (straffeprosessloven § 456). Boten foreldes 10 år etter at forelegget eller dommen ble endelig (straffeloven § 97). Mer står i Ubetalt bot – hva skjer? og Soning av bot.

Hvilke krav krever Innkrevingsmyndigheten inn for staten i dag?

Tabellen viser noen av kravtypene der en annen statlig myndighet fastsetter kravet og Innkrevingsmyndigheten krever det inn.

Kravtype	Fastsettes av	Hjemmel for innkreving
Bøter og andre pengekrav i straffesak	domstol eller politi	straffeprosessloven § 456
Trafikk- og parkeringsgebyr ilagt av politiet	politiet	vegtrafikkloven § 38 andre ledd
Statens regresskrav etter voldserstatning	Kontoret for voldsoffererstatning	voldserstatningsloven § 13
Tvangsbot i foreldretvist	domstol	barnelova § 65 sjette ledd

Hele oversikten ligger i artikkelen om hva Skatteetaten krever inn.

Hvem kontakter du om et krav som het SI?

1. Se på brevet eller fakturaen. Skatteetaten oppgir at du kommer lettest i kontakt med en saksbehandler ved å ringe nummeret som står i brevet.
2. Ring Skatteetaten på 800 80 000 (09.00 til 15.00 på hverdager) og velg tastevalg 7-2 for krav fra politiet, Lånekassen eller Husbanken.
3. Gjelder spørsmålet selve kravet, for eksempel om du mener boten er feil, må du henvende deg til den som fastsatte det: politiet, domstolen eller Statens vegvesen. Innkrevingsmyndigheten krever bare inn.
4. Skriftlig kontakt går via innlogging hos Skatteetaten. Du kan ikke sende e-post dit.

Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Er du i tvil om hva et brev betyr, er det Skatteetaten som svarer. Har du flere offentlige krav samtidig, kan du lese om hvem som samordner og hvem du ringer. Eldre sider om SI, som Tvangssalg.org om Statens innkrevingssentral, må leses med at innkrevingen nå ligger hos Innkrevingsmyndigheten.