Hvorfor ble skatteoppkreverne flyttet til Skatteetaten?

Regjeringen ville flytte skatteoppkrevingen til Skatteetaten for å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, bedre rettssikkerheten og gi skattyterne forenkling. Den regnet også med at oppgaven kunne løses med færre årsverk. Mindretallet i Stortinget mente det ville gi mer sentralisering, svekket lokal kontroll og risiko for tapte skatteinntekter. Stortinget vedtok flyttingen i desember 2019, og den trådte i kraft 1. november 2020.

Denne artikkelen gjengir begrunnelsene slik de står i regjeringens forslag og Stortingets innstilling (Prop. 1 LS (2019–2020) og Innst. 4 L (2019–2020), kapittel 10). Dette nettstedet tar ikke politisk stilling. Selve hendelsesforløpet står i artikkelen om nedleggelsen 1. november 2020.

Hva var formålet?

Regjeringen oppga fire formål med tiltaket:

• styrket bekjempelse av arbeidslivskriminalitet og svart økonomi
• styrket rettssikkerhet og likere behandling
• forenkling for skattyterne
• mer effektiv ressursbruk

Finansdepartementet mente at forslaget om å samordne skatteoppkreveroppgavene med tilsvarende oppgaver i Skatteetaten var «svært godt begrunnet». Departementet pekte på at overføringen, sammen med de andre tiltakene i reformen for bedre skatte- og avgiftsforvaltning som var gjennomført siden 2016, ville gi helhetlig forvaltning av skatt og avgift en naturlig samling i Skatteetaten.

Hva var regnestykket?

Tallene under er regjeringens planer fra 2019, gjengitt slik de står i innstillingen. De er ikke målt resultat.

Tema	Regjeringens plan
Antall steder skatteoppkrevingen skulle løses	40 i hele landet, syv flere enn i forslaget fra 2015
Årsverk til oppgaven i Skatteetaten	918, som er 429 færre enn med dagens organisering
Skatteregnskapet	45 årsverk mot 185 i kommunene, en reduksjon på 76 prosent
Besparelse	anslått årlig nettoinnsparing på 370 millioner kroner

Regjeringen sa at færre årsverk ikke skulle gå på bekostning av kvaliteten. Flertallet i komiteen la til grunn at uttrekket fra kommunene ble kvalitetssikret som en del av overføringsprosessen.

Hva sier tallene når du regner dem sammen?

Setter du tallene fra innstillingen sammen, får du et bilde av hvor stor omleggingen var. Når 918 årsverk er 429 færre enn med dagens organisering, tilsvarer det at kommunene brukte om lag 1 347 årsverk på oppgaven i 2019. Det er summen av de to tallene, ikke et tall som står i innstillingen. Skatteregnskapet alene gikk fra 185 til 45 årsverk, som er de 76 prosentene regjeringen oppgir. Resten av reduksjonen gjelder de andre oppgavene som skulle flyttes. Samtidig skulle oppgavene løses på 40 steder i landet i stedet for i hver eneste kommune, og to årsverk skulle gå til veiledning ved de øvrige skattekontorene. Alt dette er planlagte størrelser fra 2019.

Arbeidslivskriminalitet: for eller mot?

Regjeringens hovedargument var at samlingen i Skatteetaten ville styrke kontrollen. Kontrollen av arbeidsgivere var en av kemnerens oppgaver, og den ble flyttet til Skatteetaten med en ny § 5-13 i skattebetalingsloven. Hva kontrollen innebærer i dag, står i artikkelen om arbeidsgiverkontroll.

Mindretallet mente det motsatte. Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viste til høringsinnspillet fra Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund og skrev at skatteoppkrevernes lokale tilstedeværelse som kontrollinstans har «en klar preventiv effekt». De fryktet at avstanden mellom kontrollørene og de som kontrolleres ville øke, og at kampen mot arbeidslivskriminalitet ville bli svekket. Rødt viste til at forbundet advarte om mindre kontroll lokalt, dårligere rettssikkerhet og risiko for provenytap. Dette er standpunkter slik de står i innstillingen.

Hvordan stilte partiene seg i komiteen?

Parti	Standpunkt i komiteen
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti	Flertallet: sluttet seg til lovforslaget
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne	Gikk imot overføringen
Rødt	Gikk imot, med henvisning til sitt alternative statsbudsjett

Mindretallet pekte på nedlegging av arbeidsplasser, sentralisering av tjenester og mer byråkrati. De mente det var viktig at brukerne fortsatt fikk service og veiledning i nærmiljøet, særlig mindre virksomheter og privatpersoner. De viste også til at forslaget hadde vakt stor motstand fra berørte kommuner, Fagforbundet og Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund, og at det ikke var sett i sammenheng med kommunereformen. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ville at kommunene skulle beholde ansvaret for skatteinnkrevingen.

Hvordan svarte regjeringen på kritikken om distriktene?

Regjeringen sa at den la opp til en «vesentlig styrket distriktsprofil» sammenlignet med forslaget fra 2015. Mange ansatte i mange kommuner skulle kunne følge oppgaven over til Skatteetaten, og det var viktig å bygge gode fagmiljøer også utenfor de største byene. I arbeidsmarkedsregion Oslo gikk 28 prosent av årsverkene til skatteoppkreving, og med den nye organiseringen ville andelen bli 23 prosent.

Hva ble igjen i kommunene?

Regjeringen la samtidig opp til at kommunene beholdt særnamskompetansen for kommunale krav, og at Skatteetaten kunne hjelpe kommuner som ønsket det med fakturering og innkreving av kommunale krav. Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing krever kommunene derfor fortsatt inn selv. Det er forklart i artikkelen om hva kommunene fortsatt krever inn selv.

Hva endret seg for deg som skattyter?

• Én motpart for skatten. Skatteetaten har et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll, så restskatt, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift håndteres i samme etat.
• Saker fulgte med. Saker som var under behandling hos skatteoppkreveren, ble overført, og du kan ha fått ny saksbehandler.
• Arbeidsgivere kontrolleres av Skatteetaten. Kontrollen ligger i skattebetalingsloven § 5-13.
• Kommunale krav ble liggende i kommunen. Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon og feiing er fortsatt kommunens regning.

Hva sier denne begrunnelsen om i dag?

Begrunnelsene gjaldt tilstanden i 2019. Siden er mye endret: Innkrevingsmyndigheten ble samlet i 2026, og den nye innkrevingsloven trådte i kraft. Skatteetaten har i dag en divisjon innkreving med hovedansvaret for innkreving på vegne av staten, forklart i artikkelen om Skatteetatens divisjoner. Hva kemneren gjorde før, står i artikkelen om kemnerens oppgaver, og den lengre historien i artikkelen om kemnerens historie. Hovedartikkelen er Hva er en kemner?.