Kemnerens oppgaver: innkreving, kontroll og skatteregnskap

Kemnerkontoret krevde inn skatt og arbeidsgiveravgift, førte skatteregnskapet, kontrollerte arbeidsgivere og informerte skattytere og arbeidsgivere. Slik beskrev Bærum kommune oppgavene til Kemneren i Asker og Bærum rett før nedleggelsen. Etter 1. november 2020 er alle fire oppgavene Skatteetatens ansvar.

Innkreving: å få skatten inn

Kjernen var å kreve inn skatten som var fastsatt. Skatteetaten har selv listet hva som ble overført ved nedleggelsen: innkreving av restskatt, utbetaling av skatt til gode, arbeid med tilleggsforskudd, forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift, motregning, utleggstrekk knyttet til skattekrav, skatteattester og konto- og saldoutskrift for skatt og arbeidsgiveravgift. Det er også en god oversikt over hva kemneren gjorde for den enkelte skattyter. Store norske leksikon beskriver kemneren som en kommunal tjenestemann som forestod kommunens kasse og regnskapsvesen og krevde inn skatter til både kommunen og staten.

Kemneren hadde makt til å gjøre mer enn å sende regning. Etter skatteloven av 1882 skulle kemnerne selv stå for innkrevingen og hadde utpantingsrett, ifølge arkivar Steinar Marvik. Slik tvangsmyndighet har i dag en egen betegnelse, forklart i artikkelen om hva en særnamsmann er.

Arbeidsgiverkontroll: at trekket er riktig

Kemneren kontrollerte arbeidsgivere, altså at de trakk skatt av lønnen og leverte det de skulle. Det var en lokal oppgave. Da Stortinget vedtok å flytte skatteoppkrevingen, tok man arbeidsgiverkontrollen med. I dag står den i skattebetalingsloven § 5-13: skattekontoret skal kontrollere at arbeidsgivere og andre som har plikt til å trekke, leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk, skattetrekk og utleggstrekk etter reglene.

En av regjeringens begrunnelser for flyttingen var nettopp å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi. Kontrollen er beskrevet for arbeidsgivere i artikkelen om arbeidsgiverkontroll.

Skatteregnskapet: hvem har betalt hva

Skatteregnskapet er oversikten over hva hver skattyter og arbeidsgiver skylder og har betalt. Kemneren førte det lokalt og fordelte skatten. Fordelingen var viktig for kommunene fordi skatteinntektene utgjør en betydelig del av inntektsgrunnlaget. Stortinget la til grunn at kommunenes behov for styringsinformasjon måtte ivaretas etter overføringen.

Tall fra Stortingets innstilling viser omfanget: regjeringen regnet med at skatteregnskapet i kommunene tok 185 årsverk og skulle kreve 45 årsverk i Skatteetaten. Det er planlagte tall fra 2019, ikke faktisk bemanning i dag.

Kommunale krav: ulikt fra sted til sted

Noen kemnerkontorer krevde også inn kommunens egne krav. Oslo kommune beskrev Kemnerkontoret som kontoret som fakturerte eiendomsskatt og kommunale avgifter. Det var ikke slik overalt: hva kontoret krevde inn utover skatten, varierte fra kommune til kommune. Felles er at kommunene beholdt ansvaret for innkreving av kommunale krav da kemneren ble lagt ned. Les mer i artikkelen om hva kommunene fortsatt krever inn selv.

Hva kemneren ikke gjorde

Kemneren fastsatte ikke skatten din. Fra 1. januar 1965 overtok staten ligningen, altså vurderingen av hva du skulle betale, mens innkrevingen forble kommunal. Merverdiavgift og arveavgift lå hos skattefogdkontorene for fylkene. Bøter og andre straffekrav ble krevd inn av Statens innkrevingssentral, opprettet i Mo i Rana i 1990, og barnebidrag av den enheten som senere het NAV Innkreving, som ble etablert i Bjørnevatn i 1992. Disse ble først samlet med skatteinnkrevingen i Innkrevingsmyndigheten 1. januar 2026.

Et krav fra kemneren gjaldt altså skatt, arbeidsgiveravgift eller, i noen kommuner, en kommunal regning, ikke en bot, et studielån eller bidrag. Er du usikker på avsenderen av et krav, hjelper verktøyet for å finne ut hvem som krever deg deg videre.

Hva betydde kontrollen for deg som arbeidstaker?

Arbeidsgiverkontrollen var ikke bare et verktøy mot juks. Den sikret også at trekket som ble gjort i lønnen din, faktisk var riktig. Trakk arbeidsgiveren skatt av lønnen din, men leverte den aldri videre, har du likevel krav på fradrag. Skattebetalingsforskriften § 7-1-2 a gir fradrag for forskuddstrekk som det er på det rene at arbeidsgiveren har foretatt, «uavhengig av om trekket er innbetalt». Fradraget kan nektes hvis du ut fra tilknytningen til arbeidsgiveren hadde eller kunne øve innflytelse på forholdene som førte til at trekket ble misligholdt. Hva du gjør når trekket mangler eller er for lavt, står i artikkelen om når arbeidsgiver ikke har trukket skatt.

Fristen for arbeidsgiveren er også endret siden kemneren forsvant. Skattetrekkskontoen er fjernet fra 1. januar 2026, og forskuddstrekk og utleggstrekk forfaller nå første virkedag etter lønnsutbetalingen.

Gamle papirer fra kemneren: hvor tar du kontakt nå?

Har du gamle brev, avtaler eller kvitteringer fra kemneren, avgjør kravet hvem du henvender deg til i dag:

Du har et papir om	Kontakt i dag
Restskatt eller skatt til gode fra tiden før november 2020	Skatteetaten, via Min side eller telefon 800 80 000
En gammel betalingsavtale med kemneren	Skatteetaten. Saker under behandling ble overført i 2020
Skatteattest eller kontoutskrift fra kemneren	Skatteetaten. Begge får du hos etaten i dag
Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon eller feiing	Kommunen som sendte regningen

Ligger det et gammelt utleggstrekk eller en gammel avtale bak, er det Skatteetaten som sitter med saken. Har du mistet oversikten, viser Min side hva som står åpent på skatt og arbeidsgiveravgift.

Hvem har oppgavene i dag?

Oppgave	Kemneren (til 31. oktober 2020)	I dag
Innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift	kommunal skatteoppkrever	Skatteetaten, divisjon innkreving
Skatteregnskap	kommunal skatteoppkrever	Skatteetaten
Kontroll av arbeidsgivere	kommunal skatteoppkrever	Skatteetaten (skattebetalingsloven § 5-13)
Veiledning til skattytere og arbeidsgivere	kommunal skatteoppkrever	Skatteetaten, telefon 800 80 000 og Min side
Merverdiavgift	skattefogden	Skatteetaten
Eiendomsskatt og kommunale gebyrer	kommunen, i noen kommuner via kemnerkontoret	kommunen selv

Divisjon innkreving har ifølge Skatteetaten hovedansvaret for innkreving, både regnskap og innfordring, på vegne av staten. Det er der kemnerens gamle innkrevingsoppgaver ligger i dag. Fra 1. januar 2026 er innkrevingen av skatt og statlige krav samlet i Innkrevingsmyndigheten. Hvordan det er organisert, står i artikkelen om hvordan Skatteetaten er organisert. Hvordan kemneren ble lagt ned, er forklart i artikkelen om nedleggelsen i 2020.

Hva Skatteetaten krever inn i dag, med hjemmel for hver kravtype, står i oversikten over hva Skatteetaten krever inn. Arbeidsgiverkontrollen etter kemneren er også omtalt hos Skatteoppgjøret.com.