Hvor kommer «kemner» fra? Opphav og gamle skatteord

«Kemner» kommer gjennom lavtysk fra middelalderlatin, av latin camera, som betyr kammer eller skattkammer. Kemneren var den som passet kommunens kasse. Ordet henger altså sammen med pengene, ikke med kontoret eller bygningen.

Hva sier ordbøkene om kemner?

Fem norske oppslagsverk forklarer ordet, og de er enige om opphavet og om at betydningen er historisk:

Oppslagsverk	Opphav	Betydning
Bokmålsordboka (Språkrådet og UiB)	gjennom lavtysk fra middelalderlatin, av latin camera, «(skatt)kammer»	«kommunekasserer i by», merket «om eldre forhold»
Nynorskordboka (Språkrådet og UiB)	gjennom lavtysk frå mellomlatin, av latin camera, «(skatt)kammer»	«kommunekasserar i ein by», merkt «om eldre forhold»
Norsk Ordbok	middelnedertysk kemener, frå mellomlatin camerarius, til latin camera	«kommunekasserar (i by)»
Det Norske Akademis ordbok	etter middelnedertysk kemener, fra senlatin camerarius, til latin camera, «skattkammer»	«kasserer, skatteoppkrever (for kommune)»
Store norske leksikon	fra middelnedertysk, til latin «skattkammer»	«eldre betegnelse på kommunekasserer eller skatteoppkrever»

Veien går altså fra latin camera via senlatin camerarius til middelnedertysk kemener og derfra inn i norsk. Ordet bøyes en kemner, kemneren, kemnere, kemnerne på bokmål og kemner, kemneren, kemnerar, kemnerane på nynorsk. Akademiordboka gir uttalen [ke´mnər]. Norsk Ordbok oppgir dialektformene kjemner fra Bergen og kjemnar og kjemlar fra Stavanger. Sammensetningen «kemnerkontor» står som eget eksempel i både Akademiordboka og Norsk Ordbok, og Akademiordboka bruker uttrykket «resten tar kemneren» om det som gikk til skatt.

Hva sier betydningen om jobben?

Alle ordbøkene knytter ordet til kommunen og til kassen. Bokmålsordboka beskriver en kommunekasserer «i by», og Store norske leksikon utdyper at kemneren var en kommunal tjenestemann som forestod kommunens kasse og regnskapsvesen og krevde inn skatter til kommunen og staten. Det omfattet å betale ut tilgodeskatt, kreve inn restskatt og kontrollere at arbeidsgivernes innbetalinger var riktige. Arkivar Steinar Marvik skriver i en oversikt over kommunal administrasjonshistorie at det før 1882 var fogd og lensmann som krevde inn skatt på landet, mens det i byene var kemner eller magistrat. Etter skatteloven av 1882 skulle kemneren eller kommunekassen selv stå for innkrevingen, med utpantingsrett. Mer om det i artikkelen om kemnerens historie.

Fra 1921 skulle også landkommunene ha en herredskasserer, mens byene allerede hadde kommunekasserer eller kemner. Kemnerkontorene ble lagt ned 1. november 2020, og siden har ordet bare historisk bruk, slik ordbøkene sier. Hele bildet står i artikkelen om hva en kemner er.

Hvorfor ble ordet hengende ved i byene?

«Kemner» var først og fremst et byord. Teller du nettadressene i Skatteetatens arkiverte kontorliste fra 2019 og 2020, har omtrent 161 «skatteoppkrever» eller «skatteoppkrevjar» i navnet, 58 har «kemner» og rundt 15 har «kommunekasserer». Tellingen gjelder adressene, ikke de offisielle navnene. Likevel var det kemner folk sa om Oslo, Bergen og Trondheim: Oslo kommune brukte «Kemnerkontoret», Skatteetatens arkiv har «Kemneren i Bergen», og Trondheim kommune skriver «Trondheim kemnerkontor». Ordet levde videre i hverdagsspråket lenge etter at loven snakket om skatteoppkrever. Forskjellen på de to ordene er forklart i artikkelen om skatteoppkreveren.

Er «kemnerkasse» et eget ord?

«Kemnerkasse» står ikke som eget oppslagsord i Bokmålsordboka, Nynorskordboka, Norsk Ordbok eller Akademiordboka. Det er en gjennomsiktig sammensetning av kemner og kasse og betyr kassen kemneren forvaltet, det vil si byens kommunekasse. Skriver du om dette i dag, er «kemnerens kasse» eller «kommunekassen» det som er vanlig å forstå. Kassen var en del av jobben, for kemneren førte kommunens regnskap og tok imot innbetalingene.

Gamle skatteord fra A til Å

Ordene under dukker opp i gamle brev, lokalhistorie og søk. Betydningen er hentet fra ordbøkene og Store norske leksikon der det finnes oppslag, ellers fra Marviks oversikt og Lovdata.

Ord	Betydning	I dag
Fogd	Før 1882 sto fogd og lensmann for selve innkrevingen på landet.	Fra 1882 skulle kemner og kommunekasse selv kreve inn
Herredskasserer	Kommunekasserer i landkommunene. Landkommuneloven av 1921 påla herredene å ha en. Ikke eget oppslagsord i ordbøkene.	Skatteetaten krever inn skatt
Kemner	Kommunekasserer i by, i praksis kommunal skatteinnkrever.	Nedlagt 1. november 2020
Kemnerkontor	Kontoret til kemneren.	Nedlagt 1. november 2020
Kommunekasserer	Bokmålsordboka: «skatteoppkrever i en kommune». Fra 1882 var behovet for faste kommunekasserere stort.	Kommunens egen enhet for regnskap og innfordring, med ulike navn
Ligningskommisjon og ligningsnemnd	Kommunale organer som utlignet statsskatt fra 1892. Fra 1911 het de ligningsnemnder.	Skatteetaten fastsetter skatten
Ligningskontor og likningskontor	Bokmålsordboka: «lokal myndighet som står for utligning av skatt til stat og kommune». Staten overtok ligningen 1. januar 1965. Skatteetaten skrev i 2018 om 436 likningskontorer for tjue år siden.	Skatteetatens skattekontor
Skatt øst, sør, vest, Midt-Norge, nord	Skatteetatens fem regioner 2008–2018. Aldri en kemnerenhet.	Avviklet 1. januar 2019
Skattefogd	Tittel på en statlig tjenestemann i hvert fylke, innført 15. juni 1916 ifølge Store norske leksikon. Skattefogdkontorene for fylkene krevde inn merverdiavgift og arveavgift etter skattebetalingsloven av 2005.	Oppgavene ble overtatt av skattekontoret i hver region 1. januar 2008, nå Skatteetaten
Skatteoppkrever	Lovens ord for den kommunale innkreveren: «den kommunale skatteoppkreveren» i § 2-1 i loven av 2005.	Skattekontoret er innkrevingsmyndighet
Utpantingsrett	Retten til selv å ta pant for kravet. Kemner og kommunekasse fikk den med skatteloven av 1882, ifølge Marvik.	Særnamsmyndighet, se under

Noen av ordene har litt ulik betydning i ordbøkene. Bokmålsordboka forklarer skatteoppkrever som «funksjonær hos skattefogden», mens Akademiordboka sier «offentlig tjenestemann som krever inn skatt». I skattebetalingsloven av 2005 var skatteoppkreveren derimot kommunal. Leser du et gammelt brev, avgjør derfor året og avsenderen hva ordet betydde i praksis.

Særnamsmann og utpantingsrett

Utpantingsrett er et eldre uttrykk for at kreditoren selv kan ta pant for kravet. I dag brukes særnamsmann eller særnamsmyndighet om offentlige kreditorer som selv kan ta utlegg. Hjemmel for kommunene er tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14, og loven bruker nå uttrykket «namsmyndighet». Begrepene er forklart i artikkelen om hva en særnamsmann er.

Ord som ikke lenger brukes om statens innkrevere

• Statens innkrevingssentral (SI) ble opprettet i Mo i Rana i 1990. Fra 2015 var den en del av Skatteetaten, og fra 1. januar 2026 er den en del av Innkrevingsmyndigheten. Se artikkelen om SI.
• NAV Innkreving ble etablert i Bjørnevatn i 1992 og ble del av Skatteetaten 1. april 2018.
• Skattetrekkskonto: ordningen er fjernet fra 1. januar 2026. Forskuddstrekk og utleggstrekk forfaller i stedet første virkedag etter lønnsutbetalingen. Les mer i artikkelen om skattetrekkskontoen.

Slik leser du gamle brev og kilder

Ser du «kemneren» eller «skatteoppkreveren» i et gammelt brev, gjaldt det kravet skatt eller arbeidsgiveravgift før 1. november 2020. Slike krav er i dag Skatteetatens ansvar, og du ringer 800 80 000 eller nummeret i et nyere brev. Gjelder brevet eiendomsskatt eller en kommunal avgift, er det fortsatt kommunen som krever. Regionene som mange søker etter, er forklart i artikkelen om Skatt øst, sør, vest, Midt-Norge og nord, og hva kemneren gjorde i artikkelen om kemnerens oppgaver.