Hva er en kemner? Nedlagt 1. november 2020 – hvem nå?

En kemner var den kommunale skatteoppkreveren: den som krevde inn skatt og arbeidsgiveravgift for kommunen, og som kontrollerte at arbeidsgivere trakk og leverte riktig. Kemnerkontorene ble lagt ned 1. november 2020. Siden da er det Skatteetaten som krever inn skatten, og det finnes ikke lenger noen kemner å kontakte i kommunen din.

Hvem du skal kontakte i dag, avhenger av kravet. Gjelder det skatt eller arbeidsgiveravgift, ring Skatteetaten på 800 80 000 eller nummeret som står i brevet du har fått. Gjelder det eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon eller feiing, er det fortsatt kommunen som krever inn. Er du usikker på hvem kravet kommer fra, kan du bruke hjelpen for å finne ut hvem som krever deg.

Hva betyr ordet kemner?

Ordet kommer via lavtysk fra middelalderlatin, av latin camera, som betyr kammer eller skattkammer. Bokmålsordboka forklarer «kemner» som «kommunekasserer i by» og merker ordet «om eldre forhold». Det Norske Akademis ordbok oversetter det med «kasserer, skatteoppkrever (for kommune)» og nevner «kemnerkontor» som sammensetning. Ordet bøyes en kemner, kemneren, kemnere, kemnerne. På nynorsk gir ordboka «kommunekasserar i ein by». En kemner var altså opprinnelig den som passet kassen. Hele ordhistorien står i artikkelen om hvor ordet kemner kommer fra.

Hva gjorde kemneren?

Kemnerkontoret var kommunens kontor for skatteinnkreving. Beskrivelsen Bærum kommune ga av Kemneren i Asker og Bærum rett før nedleggelsen, dekker kjernen:

• regnskapsføring og fordeling av skatt og arbeidsgiveravgift
• innkreving av skatt og arbeidsgiveravgift
• kontroll av arbeidsgivere
• informasjon til arbeidsgivere og skattytere

Noen kontorer krevde i tillegg inn kommunale krav for kommunen. Oslo kommune beskrev Kemnerkontoret som kontoret som fakturerte eiendomsskatt og kommunale avgifter. Ligningen var et eget system: staten overtok den i 1965, mens innkrevingen forble kommunal fram til 2020. Skatteregnskapet var en egen og stor oppgave: Stortingets innstilling regnet i 2019 med at det gikk 185 årsverk til å føre det i kommunene, mot 45 årsverk i Skatteetaten etter overføringen. Det er planlagte tall fra 2019, ikke målt bemanning. Oppgavene er gjennomgått i artikkelen om kemnerens oppgaver.

Kemner eller skatteoppkrever – to navn på samme jobb?

I praksis ja. Loven brukte «skatteoppkrever». Skattebetalingsloven av 2005 sa i § 2-1 at formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift «innkreves av den kommunale skatteoppkreveren». «Kemner» var det folk sa, og det var særlig byenes ord.

Skatteetatens arkiverte kontorliste fra 2019 og 2020 gir et grovt bilde av hvordan kontorene het. Tellingen er gjort på nettadressene i listen, ikke på de offisielle navnene:

Navn i adressen	Omtrent antall
skatteoppkrever eller skatteoppkrevjar	161
kemner	58
kommunekasserer	15

De fleste kommuner kalte kontoret skatteoppkreveren, men «kemner» er ordet de fleste husker. Forskjellen er forklart i artikkelen om skatteoppkreveren.

Hvor mange kemnerkontorer fantes det?

Ifølge Sarpsborg kommune vedtok Stortinget å legge ned 227 kommunale kemnerkontorer. Tallet er kommunens eget, ikke et regjeringstall, så regn det som om lag 227. Mange av dem var interkommunale samarbeid. Asker og Bærum kemnerkontor ble for eksempel stiftet i 2001 som et samarbeid etter kommuneloven av 1992 § 27. Slike samarbeid etter § 27 er en utgått organisasjonsform: kommuneloven av 2018 krever at de er omdannet til andre samarbeidsformer.

Når og hvorfor ble kemneren lagt ned?

1. Desember 2019: Stortinget vedtok å flytte skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten (lov 20. desember 2019 nr. 97).
2. 26. mars 2020: Skatteetaten meldte at overføringen ble utsatt fra 1. juni til 1. november på grunn av koronasituasjonen.
3. 1. november 2020: Skatteetaten overtok oppgavene, og de kommunale kemnerkontorene ble lagt ned.

Utsettelsen var midlertidig, men overføringen er permanent. Regjeringen ville blant annet styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi og gi likere behandling av skattyterne. Hele forløpet står i artikkelen om nedleggelsen 1. november 2020.

Hvem gjør kemnerens jobb i dag?

Skatteetaten er blitt innkrevingsmyndighet for skatt. Etaten skriver selv at det ikke lenger er skatteoppkrever (kemner) i kommunen, og at den har et helhetlig ansvar for fastsetting, innkreving og kontroll av skatter og avgifter. Fra 1. januar 2026 er også innkrevingen av statlige krav samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten.

Kravet gjelder	Hvem krever inn i dag
Restskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, utleggstrekk for skatt	Skatteetaten
Arbeidsgiveravgift og kontroll av arbeidsgivere	Skatteetaten
Bøter, studielån som er overført, barnebidrag, feilutbetalinger fra Nav	Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten
Eiendomsskatt, vann, avløp, renovasjon, feiing	Kommunen selv (se hva kommunene beholdt)

Etter skattebetalingsloven av 2005 var det skattefogden, ikke kemneren, som krevde inn merverdiavgift. Vil du finne ut hvem som krevde inn i din kommune før, og hvem som gjør det nå, har registeret over alle kommuner en side for hver av dem.

Hvem hadde ansvar for hva før 1. november 2020?

Kemneren var ikke den eneste som krevde inn penger for det offentlige. Statens krav hadde egne innkrevere, og de er i dag slått sammen med skatteinnkrevingen:

Innkrever	Hva de krevde inn	I dag
Kemneren (skatteoppkreveren)	skatt og arbeidsgiveravgift, i kommunene	Skatteetaten siden 1. november 2020
Skattefogden	merverdiavgift og arveavgift	Skatteetaten
Statens innkrevingssentral, opprettet i 1990 og del av Skatteetaten fra 2015	økonomiske straffekrav fra politiet og domstolene, senere flere statlige krav	Innkrevingsmyndigheten fra 1. januar 2026
NAV Innkreving, etablert i 1992	barnebidrag og feilutbetalinger fra Nav	Innkrevingsmyndigheten fra 1. januar 2026

Hva ble det av kemnerkontorene i de største byene?

Kontoret forsvant som skatteinnkrever, men kommunene måtte fortsatt fakturere og kreve inn sine egne krav. Det gjør de i ulike enheter, og navnene har skiftet:

By	Før 2020	Kommunale krav i dag
Oslo	Kemnerkontoret	Økonomi- og forvaltningsetaten (OKF), etablert 1. januar 2026. Innkrevingsetaten ble avviklet samtidig.
Bergen	Kemneren i Bergen	Økonomitjenester
Trondheim	Trondheim kemnerkontor	Regnskapstjenesten, ifølge kommunens egen side

Organiseringen varierer fra kommune til kommune, og enkelte kommuner bruker inkassobyrå eller et interkommunalt innfordringskontor. Søk opp kommunen din i registeret for å se hvem som gjelder der.

En kort kemnerhistorie

• Før 1882: På landet var det fogd og lensmann som krevde inn, i byene kemner eller magistrat.
• 1882: Skatteloven ga kemner og kommunekasse ansvaret for selve innkrevingen, med utpantingsrett.
• 1921: Landkommuneloven påla herredene å ha en herredskasserer. Byene hadde allerede kemner eller kommunekasserer.
• 1965: Staten overtok ligningen. Innkrevingen forble kommunal.
• 2020: Skatteetaten overtok innkrevingen.

Årsakene bak hvert ledd og flere årstall står i artikkelen om kemnerens historie. Kilden for de eldre årstallene er en oversikt over kommunal administrasjonshistorie av arkivar Steinar Marvik.

Hva skjedde med sakene som lå hos kemneren?

Saker som var under behandling hos de kommunale skatteoppkreverne, ble overført til Skatteetaten. Skatteetaten skriver at du kan ha fått tildelt ny saksbehandler eller kontaktperson. Kontaktsiden til etaten har fortsatt en lenke merket «Kemner eller skatteoppkrever» under andre kontorer, og den peker til en forklaring om overføringen.

To lovtekster som viser skiftet

Skattebetalingsloven av 2005 pekte ut skatteoppkreveren i kommunen. Ordlyden i § 2-1 var opprinnelig: «Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift innkreves av den kommunale skatteoppkreveren.» Lovendringen som Stortinget vedtok i desember 2019, skrev om paragrafen. Første ledd lyder nå: «Skattekontoret er innkrevingsmyndighet for krav som nevnt i denne loven eller forskrift gitt i medhold av loven.» I tillegg ble kontrollen av arbeidsgivere skrevet inn i § 5-13: skattekontoret skal kontrollere at arbeidsgivere og andre trekkpliktige leverer opplysninger og foretar forskuddstrekk, skattetrekk og utleggstrekk etter reglene.

Forslaget var ikke nytt i 2019. Stortingets innstilling viser til at saken «var oppe i 2015», og at regjeringens nye opplegg i 2019 la oppgavene til 40 steder, sju flere enn den gang.

Hvor i Skatteetaten sitter kemnerens oppgaver i dag?

Skatteetaten består av et direktorat og fem divisjoner med landsdekkende ansvar: informasjonsforvaltning, person, næring, innkreving og IT. Divisjon innkreving har hovedansvaret for innkreving, både regnskap og innfordring, på vegne av staten. Divisjon person har ansvar for arbeidsgiveravgift, og næring for merverdiavgift og særavgifter. Det er altså ikke ett kontor som har overtatt kemnerens plass, men flere enheter med landsdekkende ansvar. Etaten har 57 skattekontor inkludert Svalbard, men du kan bare møte opp på dem etter timebestilling. Organiseringen er forklart i artikkelen om hvordan Skatteetaten er organisert.

Slik kontakter du Skatteetaten

• Telefon 800 80 000, gratis, åpent 09:00–15:00 alle hverdager. Fra utlandet er nummeret +47 22 07 70 00.
• Gjelder det et krav du har fått brev om, kommer du lettest til en saksbehandler ved å ringe nummeret i brevet.
• Krav fra politiet, Lånekassen eller Husbanken: tastevalg 7, deretter 2. Barnebidrag og krav fra Nav, Helfo eller Garantikassen: tastevalg 7, deretter 1.
• Skriftlig kontakt krever innlogging på Min side. Du kan ikke sende e-post til Skatteetaten.

Ha brevet eller fakturaen foran deg når du ringer. Skriv ned KID, beløp og forfallsdato på forhånd, og noter hvem du snakker med og hva som blir avtalt. Gjelder spørsmålet selve kravet, for eksempel en bot eller et studielån, er det den som fastsatte kravet som kan svare, ikke den som krever det inn. Slik skiller Skatteetaten mellom kravet og innkrevingen i sin omtale av Innkrevingsmyndigheten.

Hva med «skatteoppkrever øst» og andre søkeord?

Det har aldri vært en enhet som het «skatteoppkrever øst», «sør», «vest», «nord» eller «Midt-Norge». Søkene treffer Skatteetatens fem regioner fra 2008 til 2018, som het Skatt øst, Skatt sør og så videre. Regionene ble avviklet 1. januar 2019, og skatteoppkreverne var den gang kommunale og hørte ikke til dem. Forklaringen står i artikkelen om Skatt øst, sør, vest, Midt-Norge og nord.

Dette nettstedet er privat og er verken Skatteetaten, en kommune eller et kemnerkontor. Hva som skjedde med kemneren, er også forklart hos Skatteoppgjøret.com.