Skatteetaten: fem divisjoner, og innkreving er én av dem

Skatteetaten består av et direktorat og fem divisjoner med landsdekkende ansvar: informasjonsforvaltning, person, næring, innkreving og IT. Det som kemneren gjorde før 1. november 2020, ligger i dag hos divisjon innkreving, som har hovedansvaret for innkreving, med regnskap og innfordring, på vegne av staten. Divisjonene er ikke lokale. Skattekontorene rundt om i landet løser oppgaver for etaten som helhet, uansett hvor du bor.

Dette betyr noe for deg som leser fordi du ikke «hører til» et bestemt kontor. En sak om restskatt, en sak om skattekort og en sak om arbeidsgiveravgift kan tilhøre ulike divisjoner, men du ringer samme nummer og får hjelp videre derfra: hvordan du kontakter Skatteetaten.

Hvilke fem divisjoner har Skatteetaten?

Direktoratet og divisjonene er selvstendige forvaltningsorganer. Tabellen viser hva hver av dem har ansvar for, slik Skatteetaten selv beskriver det.

Divisjon	Ansvar
Informasjonsforvaltning	Innhenting, kvalitetssikring, forvaltning og tilgjengeliggjøring av opplysninger
Person	Veileder, fastsetter og kontrollerer skatten til personer og enkeltpersonforetak, med skattekort, skattemelding og skatteoppgjør. Har også ansvar for arbeidsgiveravgift
Næring	Skatt for næringsdrivende, merverdiavgift og særavgifter
Innkreving	Hovedansvar for innkreving (regnskap og innfordring) på vegne av staten. Sikrer at skatter, avgifter og andre krav betales til rett tid
IT	Støtter kjernevirksomheten og direktoratet

Skattedirektoratet har fire avdelinger: styring og utvikling, HR, kommunikasjon og brukeropplevelse, og juridisk avdeling. Etaten har litt over 7 000 ansatte. Strukturen er hentet fra Skatteetatens egne sider i november 2026. Detaljene i inndelingen kan endre seg, så sjekk Skatteetatens organisasjonsside hvis du trenger den nøyaktige oppbyggingen.

Hvor er innkrevingen, og hva er det som kemneren gjorde?

Divisjon innkreving er etter Skatteetatens eget oppslag stedet der innkrevingen av statens krav er samlet. Det er den som har overtatt skatteinnkrevingen etter kemneren. Fra 1. januar 2026 er Statens innkrevingssentral, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og innkrevingen av skatte- og avgiftskrav samlet til én innkrevingsmyndighet. Den krever inn skatter og avgifter, men også penger på vegne av politiet, Lånekassen, Statens vegvesen, Nav og en rekke personlige bidragsmottakere. Hva en slik myndighet er, forklarer artikkelen om Innkrevingsmyndigheten.

Skatteetaten skriver at overgangen fra de gamle til de nye systemene og tjenestene skjer gradvis fram til 2029. Du kan derfor fortsatt møte gamle navn og systemer i brev i overgangsperioden. Les avsenderen i brevet og ring nummeret der.

Arbeidsgiverkontrollen, som tidligere var en kommunal oppgave, hører også til Skatteetaten siden overføringen. Det samme gjelder skatteregnskapet. Hvordan overføringen gikk til, står i artikkelen om nedleggelsen av kemneren.

Hvordan var Skatteetaten organisert før?

Strukturen du ser i dag, er ung. Skatteetaten skriver at tusenvis av lokale funksjonærer for 20 år siden satt ved 436 likningskontorer. I 2008 ble oppgaver og kontorer organisert i fem regioner, og fra 1. januar 2019 gikk etaten over til landsdekkende organisering med divisjoner.

Når	Hva skjedde
Omkring 1998	436 likningskontorer, ifølge Skatteetatens tilbakeblikk fra 2018 («for 20 år siden»)
2008	Fem regioner: Skatt nord, Skatt Midt-Norge, Skatt vest, Skatt sør og Skatt øst
Fra 2015	Statens innkrevingssentral er del av Skatteetaten
1.4.2018	NAV Innkreving blir del av Skatteetaten
1.1.2019	Regionene avvikles, landsdekkende divisjoner
1.11.2020	Skatteetaten overtar skatteoppkreveroppgavene fra kommunene
1.1.2026	Innkrevingsmyndigheten: én myndighet for statlige krav

De fem regionene er årsaken til at folk fortsatt søker på «skatteoppkrever øst» og lignende. Det har aldri vært en etat som het det. Skatt øst, sør, vest, Midt-Norge og nord var Skatteetatens regioner, og skatteoppkreverne var på den tiden kommunale og hørte ikke til dem. Mer om dette står i artikkelen om regionene 2008 til 2018. Mer om hva som skjedde med innkrevingssentralen, står i artikkelen om Statens innkrevingssentral på tvangssalg.org, som drives av samme redaktør.

Hvordan henger divisjonene sammen med telefonmenyen?

Telefonmenyen er ordnet etter tema, ikke etter divisjon, men de to ligner på hverandre. Skattekort, skattemelding og skatteoppgjør for personer er oppgaver i divisjon person, og det er også temaene i tastevalg 1 og 2. Merverdiavgift og særavgifter hører til divisjon næring, og mva har eget tastevalg, nummer 5. Betaling og innkreving av andre krav enn skatt, mva. og særavgift ligger i tastevalg 7, og det er innkrevingsdivisjonens felt. Hele menyen med tastevalg står i artikkelen om å kontakte Skatteetaten. Koblingen mellom meny og divisjon er en forenkling. Er du i tvil, ring nummeret fra brevet og si hva brevet gjelder, så kan den som svarer henvise deg videre. Ikke regn med at et tastevalg sender deg til én bestemt divisjon.

Hva betyr dette for deg som skylder penger?

Den praktiske effekten er at saken din ikke er knyttet til et lokalt kontor. En saksbehandler hos Skatteetaten kan sitte hvor som helst i landet, og kontorene i oversikten over skattekontorene brukes først og fremst til oppmøte for ID-kontroll og farskapserklæring, etter timebestilling. Du får hjelp med innkreving og betaling ved å ringe nummeret i brevet eller hovednummeret, ikke ved å oppsøke en divisjon.

Skatteetaten sier selv at spørsmål om et konkret krav best tas med nummeret i brevet du fikk. Kommer kravet fra en kommune, går du til kommunen, ikke til en av divisjonene her. Hjelp til å finne riktig avsender får du i verktøyet for å finne ut hvem som krever deg, og hvilke krav kommunene fortsatt har ansvar for selv, står i artikkelen om hva kommunene beholdt. Rekkefølgen er enkel: les brevet, finn avsenderen, ring nummeret. Dette nettstedet er privat og er ikke en del av noen av dem.