Overgangsregler i innkrevingsloven: datoene 2026–2029

De nye reglene i innkrevingsloven gjelder for alle fra 1. januar 2027, men overgangsforskriften lar noen gamle regler leve helt til 1. januar 2029. Før det gjelder to regelsett side om side. Hvilket du omfattes av, avhenger av hvor du bor, hva slags krav det er, og om du allerede har et utleggstrekk. Denne artikkelen samler datoene. Selve loven er forklart i pilarartikkelen om innkrevingsloven.

Overgangsreglene står i forskrift 1. juli 2025 nr. 1418, fastsatt av Skattedirektoratet. Den trådte i kraft 1. januar 2026 og er sist endret ved forskrift 10. februar 2026 nr. 180. I tillegg har utrullingsforskriften regler om hvem som får nytt utleggsregelverk når. Den er sist endret 1. november 2026.

Alle datoene i en tabell

Dato	Hva skjer	Hjemmel
1. januar 2026	Loven trer i kraft, med unntak av utleggsreglene som kommer gradvis. Innkrevingsmyndigheten overtar myndigheten til SI, Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav og skattekontoret	overgangsforskriften § 9
1. november 2026	Utrullingsforskriften endres: skyldnere i Alta og Målselv kan få nytt regelverk selv om de har løpende trekk etter gamle regler	FOR-2026-10-26-2129
31. desember 2026	Siste dag før det nye utleggsregelverket gjelder for alle. Kommunal namsmyndighet bruker nye regler for beslutninger etter denne datoen. Folketrygdens regresskrav etter forskotteringsloven har prioritet etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a til og med denne datoen	overgangsforskriften § 22
1. januar 2027	Nytt utleggsregelverk gjelder for alle skyldnere. Innkrevingsloven § 21 om motregning trer i kraft	delegeringsvedtaket og res. 10. juni 2025 nr. 967
1. januar 2027	Innkrevingsforskriftens regler om dekningsrekkefølge ved motregning gjelder (§§ 16-1 til 16-6)	innkrevingsforskriften § 40-1
30. juni 2027	Innkrevingsmyndigheten kan frem til og med denne datoen følge tidligere regelverk ved utleggspant for visse mva- og avgiftskrav	overgangsforskriften § 8
1. januar 2028	Avregninger besluttet før denne datoen kan dekkes utenfor et løpende utleggstrekk	overgangsforskriften § 14
31. desember 2028	Bøter som er besluttet dekket ved trekk, kan delta i trekket ut trekkperioden, men ikke lenger enn denne datoen, selv om boten foreldes i mellomtiden	overgangsforskriften § 21
1. januar 2029	Lange, gamle utleggstrekk avsluttes senest to år etter 1. januar 2027	overgangsforskriften §§ 5 og 6

Skatteetaten skriver at overgangen fra de gamle til de nye systemene og tjenestene varer fram til 2029. Tabellen tar med datoene som gjelder deg som skylder penger til det offentlige. Rent tekniske overgangsregler for systemene er utelatt.

Hva betyr 31. desember 2026 for kommunale krav?

For saker hos kommunal namsmyndighet gjelder nytt utleggsregelverk først når namsfogden eller Innkrevingsmyndigheten har etablert ett utleggstrekk mot deg etter nytt regelverk. Overgangsforskriften § 1 sier likevel at nytt regelverk gjelder for alle saker om utlegg hos kommunal namsmyndighet der beslutning tas etter 31. desember 2026. Fra nyttår følger derfor eiendomsskatt, vann og avløp og andre krav kommunen kan beslutte utlegg for, det nye regelverket. Se artikkelen om kommunens namsmyndighet fra 2026.

Hva skjer med trekk som allerede løper?

Gamle utleggstrekk avsluttes ved slutten av den trekkperioden som er satt. De lengste trekkene følger en øvre grense: senest to år etter 1. januar 2027, altså 1. januar 2029. Nye utleggstrekk er annerledes. De skal ikke lenger avsluttes etter to år, men løpe til alle kravene i trekket er dekket, ifølge Skatteetaten.

For skyldnere i Nord-Norge gjelder utrullingsforskriften. Nytt regelverk gjelder når du er bosatt eller har forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal, og ikke har løpende trekk etter det gamle regelverket. Fra 1. november 2026 gjelder ikke trekkvilkåret for deg som bor i Alta eller Målselv. Se artikkelen om nytt regelverk for utlegg i 2026.

Hva skjer med motregning?

Motregning som besluttes før 1. januar 2027, skal gjøres etter reglene som gjaldt før 1. januar 2026 (overgangsforskriften § 12). Fra 1. januar 2027 gjelder innkrevingsloven § 21. Se artikkelen om motregning fra 2027 og artikkelen om motregning i skatt til gode.

Saker som var i gang før 2026

• Behandling etter gamle regler. Når en sak skal behandles etter opphevet regelverk, utøver Innkrevingsmyndigheten myndigheten som tidligere lå hos SI, Innkrevingssentralen og skattekontoret (§ 9).
• Rente. Krav som ble renteberegnet etter SI-loven § 7 per 31. desember 2025, kan få rente etter innkrevingsloven § 15 uten nytt varsel (§ 10).
• Søknader om avtale og ettergivelse. Søknader om betalingsavtale eller ettergivelse etter skattebetalingsloven §§ 15-1 og 15-2, SI-loven § 8 og bidragsinnkrevingsloven § 10 som ikke var ferdig behandlet før 1. januar 2026, behandles etter innkrevingsloven §§ 17–20 (§ 11).
• Trafikkgebyr. Den nye renten på trafikkgebyr etter vegtrafikkloven § 31 a tredje ledd gjelder gebyr ilagt etter 31. desember 2025 (§ 20).

Bøter og foreldelse i overgangen

Bøter foreldes ti år etter at forelegget eller dommen ble endelig (straffeloven § 97). Overgangsregelen sier at en bot som er med i et trekk, kan delta ut trekkperioden, men ikke utover 31. desember 2028, selv om boten foreldes i mellomtiden. Inndragningskrav som er besluttet dekket ved utleggstrekk før foreldelse inntrer, kan delta i trekket i ytterligere to år (straffeloven § 99). Se artikkelen om ubetalt bot.

Sjekkliste: hvilket regelsett gjelder deg?

1. Er det varsel om utlegg med minst tre ukers frist, gjelder trolig nytt regelverk. Er det en purring med to ukers frist, gjelder det gamle.
2. Bor du i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), kan utrullingen gjelde deg.
3. Gjelder kravet kommunen, følger beslutninger etter 31. desember 2026 nytt regelverk.
4. Har du løpende utleggstrekk fra før 2026, kan det løpe til trekkperioden er over, men senest til 1. januar 2029.
5. Gjelder det motregning, avgjør beslutningsdatoen: før 1. januar 2027 gamle regler, deretter innkrevingsloven § 21.

Dette nettstedet er privat og gir generell informasjon. Det behandler ingen saker. Avsenderen av brevet, Skatteetaten eller kommunen, avgjør hvilke regler som gjelder deg. Hvem Innkrevingsmyndigheten er, står i egen artikkel.