Motregning fra 1.1.2027: én måned til å klage

Innkrevingsloven § 21 om motregning trer i kraft 1. januar 2027. Den lar Skatteetaten (Innkrevingsmyndigheten) bruke skatt og avgift du har til gode til å dekke krav du skylder det offentlige. Du kan klage, og du kan kreve at reglene om beslagsfrihet blir tatt hensyn til. Både klagefristen og fristen for å kreve beslagsfrihet er én måned etter at du ble underrettet om motregningen. Nytt er også at en kommune kan dekke sine krav på samme måte.

Fram til årsskiftet gjelder fortsatt de gamle reglene. Motregning som besluttes i 2026, følger regelverket fra før 1. januar 2026 (overgangsforskriften § 12). Hva som gjelder akkurat nå, og hvordan du ser om du er motregnet, står i artikkelen om motregning av skatt til gode.

Hva står i innkrevingsloven § 21?

Første ledd er kjernen. Teksten lyder slik:

«Krav som kreves inn etter denne loven, kan motregnes i skyldnerens krav på tilgodebeløp på skatt og avgift. Innkrevingsmyndigheten skal ved motregning etter første punktum ta hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom skyldneren krever det.»

I praksis betyr det at et krav du skylder, kan trekkes direkte fra skatt du har til gode, for eksempel overskytende forskuddstrekk i skatteoppgjøret. Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak (fjerde ledd), og du får beskjed etterpå, så snart som mulig (femte ledd). Paragrafen gir altså Skatteetaten en kort vei til pengene, og klagen din kommer etter at motregningen er gjort.

De øvrige leddene regulerer saksgangen:

• Annet ledd: motregning kan også gjøres i andre krav enn skatt og avgift som du har på det offentlige. Reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder da også.
• Tredje ledd: etter krav fra Innkrevingsmyndigheten skal offentlige utbetalere overføre hovedkravet til Innkrevingsmyndigheten.
• Fjerde ledd: beslutning om motregning regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
• Femte ledd: Innkrevingsmyndigheten skal så snart som mulig underrette deg. Underretningen skal opplyse om hvilke krav det motregnes med og om rettighetene dine. Er beslagsfrihet vurdert, bør det komme fram hvilke faktiske forhold vurderingen bygger på.
• Sjette ledd: motregningen kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.
• Sjuende ledd: en kommune kan dekke krav som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 ved motregning etter første og sjette ledd.

Hvor lang tid har du til å klage?

Du har én måned. Sjette ledd sier at «klagefristen og frist for krav om beslagsfrihet er en måned etter at skyldneren ble underrettet om motregningen». Fristen løper fra underretningen, ikke fra dagen pengene forsvant fra oppgjøret. Skriv derfor ned datoen på brevet den dagen du åpner det.

	Motregning besluttet i 2026	Motregning fra 1. januar 2027
Regelverk	reglene som gjaldt før 1. januar 2026 (overgangsforskriften § 12)	innkrevingsloven § 21
Klagefrist	står i brevet du får fra Skatteetaten	én måned fra underretningen
Beslagsfrihet	du kan klage, for eksempel når du trenger pengene for å ha noe å leve av	tas hensyn til hvis du krever det, innen én måned
Kommunale krav	kan ikke motregnes etter § 21 sjuende ledd, som først gjelder fra 1. januar 2027	kan motregnes etter § 21 sjuende ledd
Dekningsrekkefølge	gamle regler, se egen artikkel	innkrevingsforskriften §§ 16-1 til 16-6, som bygger på dekningsloven § 2-8

Hva er beslagsfrihet, og hvorfor må du kreve det?

Beslagsfrihet betyr at noe av pengene eller eiendelene dine ikke kan tas til dekning av gjeld. Reglene står i dekningsloven kapittel 2, og de er det samme vernet som gjelder ved utlegg. Hva som er beslagsfritt, står i artikkelen om hva som ikke kan tas utlegg i.

Poenget med § 21 er at Skatteetaten tar hensynet med dersom du krever det. Loven pålegger ikke etaten å lete etter grunner på egen hånd. Mener du at en del av tilgodebeløpet er det du trenger for å leve, må du si fra skriftlig, og du må gjøre det innen måneden. Etaten bør oppgi hvilke faktiske forhold den har bygget en eventuell vurdering på, så les begrunnelsen i underretningen før du svarer.

Kommunale krav kan også motregnes

Etter sjuende ledd kan kommunen selv motregne krav den har namsmyndighet for. Det er krav som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14: eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr, brann- og feiegebyr, avfallsgebyr, gebyr etter vegtrafikkloven og besøksbidrag. Kommunen bruker da reglene i første og sjette ledd, altså de samme som gjelder for Skatteetaten: hensynet til beslagsfrihet og en måned til å klage.

Har du ubetalt eiendomsskatt eller kommunale avgifter, kan altså skatten du har til gode bli brukt til å dekke dem. Hvordan kommunene organiserer dette, og hvilke krav kommunen kan drive inn, står i artikkelen om kommunens namsmyndighet.

Innkrevingsforskriften har to bestemmelser om dette (§§ 21-1 og 21-2, begge fra 1. januar 2027). Skatteetaten motregner for kommunene så langt kommunen har meldt inn og oppdatert kravene på den måten Skatteetaten bestemmer. Har en motregning dekket både statlige og kommunale krav, er det Skatteetaten som avgjør spørsmål om beslagsfrihet. Har den bare dekket kommunale krav, er det kommunen som avgjør dem. Er det bare kommunale krav som er dekket, sender du altså kravet om beslagsfrihet til kommunen.

Hvilken rekkefølge dekkes kravene i?

Rekkefølgen står i innkrevingsforskriften (FOR-2025-07-01-1396) §§ 16-1 til 16-6, som gjelder fra 1. januar 2027. Når tilgodebeløpet ikke rekker til alle kravene, dekkes de i den rekkefølgen dekningsloven § 2-8 setter opp: først krav fra den bidragsberettigede, så erstatning for straffbare handlinger, så bøter, så skatt og offentlig avgift, og til sist andre krav. Skatteetaten er ikke pliktig til å dekke krav den har betryggende sikkerhet for (§ 16-1 andre ledd), og kan fravike rekkefølgen når det er en særlig tilknytning mellom hovedkravet og motkravet (tredje ledd). Hele rekkefølgen med eksempel står i artikkelen om dekningsrekkefølgen.

Slik forbereder du deg før årsskiftet

1. Se hva du skylder. Logg inn hos Skatteetaten og sjekk oversikten over krav og betalinger. Se artikkelen om kontoutskrift for skatt.
2. Finn ut hvem kravene kommer fra. Er du usikker, kan verktøyet for å finne ut hvem som krever deg hjelpe.
3. Ta kontakt om det du ikke klarer å betale. Motregning kan skje selv om du har betalingsavtale eller trekk i inntekten (Skatteetaten). En avtale beskytter ikke tilgodebeløpet.
4. Åpne post fra Skatteetaten og kommunen med en gang. Fristen på én måned begynner å løpe når du er underrettet.

Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Har du gjeldsproblemer, kan du ringe Navs økonomi- og gjeldsrådgivning på 55 55 33 39. Tjenesten er gratis. Selve loven og oversikten over når de ulike delene trer i kraft, står i artikkelen om innkrevingsloven og artikkelen om overgangsreglene.