Regress for voldserstatning: staten krever skadevolderen

Har staten betalt voldserstatning til et offer, går offerets krav mot skadevolderen over til staten, og staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom (voldserstatningsloven § 11). Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg og innkreves av Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten (§ 13). Du som skylder, får altså krav fra Skatteetaten og ikke fra offeret.

Artikkelen forklarer reglene for skadevolderen. Den tar ikke stilling til selve erstatningsvedtaket, som Kontoret for voldsoffererstatning treffer. Hvem som er hvem i innkrevingen, kan du få oversikt over i artikkelen om hva Skatteetaten krever inn.

Hvilke krav handler det om?

Krav	Hjemmel	Hvem avgjør	Hvem krever inn
Statens regress mot skadevolder	Voldserstatningsloven § 11	Dommen eller forliket som fastsatte erstatningen til offeret	Skatteetaten (§ 13)
Tilbakebetaling fra offeret ved uriktige opplysninger	Voldserstatningsloven § 12	Kontoret for voldsoffererstatning	Skatteetaten (§ 13)
Erstatning tilkjent offeret i straffesaken	Straffeprosessloven § 456	Domstol eller forelegg	Skatteetaten, hvis offeret ønsker det

Regress er statens krav. Tilbakebetaling er et krav mot offeret selv. Den tredje raden er offerets eget erstatningskrav mot skadevolderen, som Skatteetaten kan kreve inn gratis på offerets vegne, så lenge offeret ønsker det. Skatteetaten kan ikke betale ut slik erstatning på forskudd.

Når skal staten kreve regress?

Loven sier at staten skal kreve regress når det foreligger rettskraftig dom for erstatningskravet. Det samme gjelder når kravet er rettskraftig avgjort ved rettsforlik eller vedtatt forelegg. Staten trer inn i offerets krav i den utstrekning den utbetaler erstatning. Beløpet staten krever, kan derfor ikke være høyere enn det den har betalt ut.

Er du usikker på hvem kravet tilhører etter at staten har utbetalt erstatning, spør Skatteetaten om kravets status før du betaler til noen.

Hvordan går innkrevingen?

1. Brev fra Skatteetaten med beløp, referanse og betalingsfrist.
2. Purring og varsel hvis du ikke betaler. Et regresskrav er tvangsgrunnlag, så etaten kan gå videre til utlegg.
3. Utleggstrekk eller utleggspant. Du får varsel først. Fristen står i varselet.

Rekkefølgen mellom flere krav i et felles trekk er ulik i det gamle og det nye regelverket for utlegg (dekningsloven § 2-8):

Regelverk	Hvor står regress for voldserstatning?
Gammelt	Tredje krav, etter bidrag og erstatning for straffbar handling, men foran bøter og skatt
Nytt	Fjerde nivå (d), sammen med skatt, offentlig avgift og folketrygdens regress etter forskotteringsloven § 10. Krav på samme nivå dekkes forholdsmessig

I praksis betyr det at regresskravet stiller sterkere i det gamle regelverket enn i det nye. Hvilket regelverk som gjelder deg, avhenger av hvor du bor og hva slags krav du har. Det nye regelverket gjelder for alle fra 1. januar 2027. Se artikkelen om utrullingen i 2026. Hvordan trekkes og livsoppholdet regnes ut, står i artikkelen om utleggstrekk for bidrag, som bruker de samme reglene for prioritet.

Kan renten stanses mens du soner?

Ja, i praksis. Voldserstatningsloven § 11 åpner for en forskrift om dette, og den finnes: voldserstatningsforskriften, i kraft 1. januar 2024. Har staten et regresskrav mot deg etter den nye voldserstatningsloven (i kraft 1. januar 2023), og du gjennomfører eller har gjennomført fengsels- eller forvaringsstraff, kan du søke om ettergivelse av forsinkelsesrenter som påløper under soningen. Er de formelle kravene oppfylt, skal rentene ettergis, uavhengig av om du soner for saken som erstatningen springer ut av.

• Hvem du søker hos: Kontoret for voldsoffererstatning, ikke Skatteetaten. Skjemaet finnes på kontorets nettsider, og kriminalomsorgen kan skrive det ut hvis du er innsatt.
• Vedlegg: soningsattest fra kriminalomsorgen, og dokumentasjon på eventuelle innbetalinger du har gjort under soningen.
• Frist: senest ett år etter endt straffegjennomføring, regnet fra løslatelsen. Er du løslatt med særlige vilkår, regnes fristen fra vilkårene opphører.
• Begrensning: ordningen gjelder ikke regresskrav etter den tidligere voldsoffererstatningsloven.

Hovedstolen blir ikke borte av dette. Ordningen gjelder bare rentene som løper mens du soner.

Kan du få betalingsavtale eller slette kravet?

Skatteetaten kan tilby betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig (innkrevingsloven § 17). På siden for bøter og erstatninger oppgir etaten at betalingstiden for erstatninger er seks måneder i den enkle søknaden, mens bøter kan deles opp i inntil 24 måneder. Hvor lang betalingstid du får på et regresskrav, avgjør Skatteetaten i hver sak. Foreslå en plan du kan holde, og søk før det er sendt varsel om utlegg.

Ettergivelse er mulig bare i særlige tilfeller etter innkrevingsloven §§ 18 til 20. Sperrene som beskytter private kreditorer, gjelder ikke for et krav staten selv eier, men vilkårene er strenge: du må være varig ute av stand til å betale på grunn av særlig alvorlig sykdom eller lignende. Les artikkelen om ettergivelse, og husk at en søknad vanligvis ikke stopper innkrevingen.

Hvem klager du til?

Klage på selve regresskravet hører til der kravet ble fastsatt. Klage på innkrevingen sendes til Skatteetaten, og fristen står i brevet. Klage på et vedtak om tilbakebetaling etter § 12 har oppsettende virkning. Klage på innkrevingen stopper derimot vanligvis ikke innkrevingen.

For deg som er offer: du må fremme krav om voldserstatning fra staten innen seks måneder etter at saken er avgjort. Regress mot skadevolderen er statens sak. Mer om hvordan bøter og erstatning i straffesaker kreves inn, står hos tvangssalg.org.

Har du gjeld til flere, er Navs økonomi- og gjeldsrådgivning gratis: telefon 55 55 33 39. Se oversikten over gratis hjelp med gjeld. Dette nettstedet er privat, gir generell informasjon og behandler ingen saker.