Styreansvar for skatt og avgift: når hefter du personlig?

Skatte- og avgiftsgjelden i et aksjeselskap er selskapets egen gjeld. Skattebetalingsloven har ingen generell regel om at styremedlemmer hefter for den. Det finnes likevel flere veier til personlig ansvar, og de er verdt å kjenne før en bedrift kommer i trøbbel: oppløsning av selskapet uten å sette av til skatt, straffansvar for trekk som ikke er betalt, erstatningsansvar og konkurskarantene. Driver du enkeltpersonforetak, er bildet et helt annet.

Artikkelen gjelder generelle regler og er ikke juridisk rådgivning. Dette nettstedet er privat og behandler ingen saker. Står du i en konkret situasjon, bør du snakke med advokat eller Skatteetaten på 800 80 000.

Når hefter styret for skatt etter skattebetalingsloven?

Den mest direkte bestemmelsen står i skattebetalingsloven § 16-13 annet ledd. Når et selskap oppløses og midler fordeles til eierne uten at det holdes tilbake nok til å dekke skatten, påhviler ansvaret hvert enkelt medlem av styre og ledelse. Regelen er et vern for skattekravet: selskapets verdier skal ikke deles ut mens skatten står ubetalt.

Ansvarskravet er et tvangsgrunnlag. Det kan innkreves etter innkrevingsloven som andre skattekrav, og den som betaler, kan kreve beløpet tilbake av den skatte- og avgiftspliktige (§ 16-1 annet og tredje ledd).

Bestemmelsen har også et tredje ledd. Er midlene delt ut uten at det er holdt tilbake til skatt og avgift, kan ubetalt skatt og avgift kreves inn hos konkurskreditorene, arvingene eller parthaverne, hver for sin andel. Slik kan også mottakere av utdelingen bli stilt til ansvar, ikke bare styret. Første ledd gir tilsvarende ansvar for skifteforvaltere, for eksempel ved et dødsbo.

Hefter du for forskuddstrekket?

Skattebetalingsloven § 16-20 sier at den som har plikt til å foreta forskuddstrekk, er ansvarlig for beløpet hvis trekket ikke er gjort eller ikke er betalt i tide. Pliktsubjektet er arbeidsgiveren. I et aksjeselskap er arbeidsgiveren selskapet, så ansvaret etter § 16-20 treffer som utgangspunkt selskapet, ikke styremedlemmene personlig. Unntaket er når du ikke har gjort trekket uten at det skyldes forsømmelse eller mangel på tilbørlig aktsomhet. Da er du ikke ansvarlig.

Plikten til å betale trekket har skjerpet seg: siden 1. januar 2026 forfaller forskuddstrekket første virkedag etter lønnsutbetalingen, og skattetrekkskontoen er avviklet. Se artikkelen om skattetrekkskontoen.

Er det straffbart å la være å trekke eller betale?

Skattebetalingsloven § 18-1 gjør det straffbart å unnlate forskuddstrekk eller betaling: straffen er bot eller fengsel inntil to år. Ved grov uaktsomhet er strafferammen inntil ett år. Det er ikke straff hvis beløpene likevel innbetales til rett tid. Hvem som blir stilt til ansvar i en konkret sak, avgjør påtalemyndigheten og domstolene.

Straffen gjelder den som er pliktig til å foreta trekket og som unnlater å beregne, trekke eller betale etter § 10-10 første ledd. Bestemmelsen i § 18-2 tredje ledd gir i tillegg bot eller fengsel inntil to år for den som unnlater å medvirke til kontrollen etter §§ 5-13 og 5-14. Se artikkelen om arbeidsgiverkontroll.

Hva er forskjellen på selskapets ansvar og ditt eget?

Ansvaret for forskuddstrekk etter § 16-20 treffer den som har plikt til å trekke, og det er arbeidsgiveren. I et aksjeselskap er det selskapet. Foreldelsesloven §§ 9 og 11 gjelder for ansvarskravet (§ 16-20 annet ledd). Personlig kommer du inn i bildet først når en av de andre veiene i tabellen under treffer: oppløsning, straff, erstatning eller karantene. Styremedlemmer og daglig leder bør derfor kjenne forskjellen mellom «selskapet skylder» og «jeg kan bli holdt ansvarlig».

Kan selskapet eller andre kreve erstatning av styret?

Aksjeloven § 17-1 sier at selskapet, aksjeeiere eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlemmer eller andre erstatter skade som de forsettlig eller uaktsomt har voldt i den egenskapen. Bestemmelsen er generell og ikke spesifikk for skatt. Skaden må ha oppstått i rollen din som styremedlem eller daglig leder, og den må være voldt med forsett eller uaktsomhet.

Hva er konkurskarantene?

Konkursloven § 142 åpner for at tingretten kan sette skyldneren i konkurskarantene i to år, regnet fra konkursåpningen. Vilkåret er at vedkommende med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller virksomheten, eller at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel må antas uskikket til å stifte nytt selskap eller være styremedlem eller daglig leder. Karantenen innebærer at du ikke kan stifte aksjeselskap og lignende eller ta verv i dem. Reglene gjelder også den som i året før konkursen formelt eller reelt var styremedlem eller daglig leder. Retten legger vekt på om karantene er rimelig etter handlemåten og forholdene ellers. Skatteetaten sier selv at den er kreditoren som begjærer flest konkurser (2023), så skatte- og avgiftsgjeld er ofte en del av bildet. Hvordan det skjer, står i artikkelen om konkursbegjæring fra Skatteetaten.

Enkeltpersonforetak: du hefter selv

Et enkeltpersonforetak er ikke et eget rettssubjekt. Innehaveren hefter personlig for gjeld i virksomheten, også skatt og avgift. Spørsmålet om styreansvar oppstår derfor ikke der, og overskuddet beskattes som din personlige inntekt. Se artikkelen om skatt for enkeltpersonforetak.

Oversikt: veiene til personlig ansvar

Vei	Hjemmel	Treffer
Oppløsning uten å holde tilbake til skatt	skattebetalingsloven § 16-13 annet ledd	hvert enkelt medlem av styre og ledelse
Forskuddstrekk ikke gjort eller ikke betalt	skattebetalingsloven § 16-20	den trekkpliktige, arbeidsgiveren
Straff for unnlatt trekk eller betaling	skattebetalingsloven § 18-1	den ansvarlige, bot eller fengsel inntil to år
Erstatning for forsettlig eller uaktsom skade	aksjeloven § 17-1	daglig leder, styremedlemmer
Konkurskarantene	konkursloven § 142	to år, ved mistanke om straffbart forhold

Kommer bedriften i betalingsvansker, er det tidlig kontakt med Skatteetaten og regnskapsfører som begrenser skaden. Les artikkelen om betalingsproblemer i bedriften og den kortere oversikten om personlig ansvar for selskapets skatt og avgift. Hva som kan komme under en arbeidsgiverkontroll, står i egen artikkel.