Eiendomsskatt 2026: 249 kommuner tar skatt på bolig

Av landets 357 kommuner har 329 eiendomsskatt i 2026, men bare 249 skriver den ut på bolig. Satsen for bolig og fritidsbolig kan ikke være over 4 promille (eigedomsskattelova § 11), og kommunen bestemmer selv hvor langt under taket den vil ligge. Derfor varierer regningen for en og samme bolig fra null til flere titusen kroner, avhengig av kommunen.

Tre størrelser avgjør hva du betaler: satsen, bunnfradraget og verdien eiendommen settes til. Hver kommune fastsetter dem på nytt hvert år i forbindelse med budsjettet (§ 10). Tallene under gjelder skatteåret 2026 og er hentet fra Statistisk sentralbyrås tabell 14674, som bygger på det kommunene selv har rapportert.

Hvilke kommuner har eiendomsskatt, og på hva?

Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt (§ 2), og på hvilke eiendommer. Loven gir sju alternativer i § 3, fra «hele kommunen» til «bare kraftanlegg». Derfor betyr «har eiendomsskatt» ikke det samme som «tar skatt på boligen din».

Hva kommunen skriver ut skatt på	Kommuner
Alle faste eiendommer i hele kommunen	229
Hele kommunen, unntatt næring og kraft	14
Byvise områder og næring eller kraft	6
Bare næring og kraft	31
Bare kraftanlegg, vindkraft og petroleum	49
Ingen eiendomsskatt	28

De tre første radene utgjør de 249 kommunene der boligeiere betaler. I 80 kommuner finnes eiendomsskatt, men den rammer næring og kraftanlegg, ikke boligen din. Om lag tre av fire innbyggere bor i en kommune med eiendomsskatt på bolig (folketall per 1. januar 2026). Hvilke kommuner som står helt uten, er samlet i oversikten over kommuner uten eiendomsskatt.

Hvor høy er boligsatsen?

Satsen regnes i promille, altså kroner per 1 000 kroner av eiendomsskattegrunnlaget. Én promille betyr 1 kr per 1 000 kr. Loven setter nedre grense på 1 promille og øvre på 4 for bolig og fritidsbolig. For næring er øvre grense 7.

Sats for bolig og fritidsbolig	Kommuner
1 promille (laveste lovlige)	8
Over 1 til 2 promille	41
Over 2 til 3 promille	44
Over 3 til under 4 promille	34
4 promille (høyeste lovlige)	122

Nesten halvparten av de 249 kommunene ligger på taket. Medianen er 3,9 promille. SSB oppgir gjennomsnittet for boliger og fritidsboliger til 3,3 promille og den generelle satsen til 5,9 promille. Den generelle satsen gjelder næring og annet, og 208 av de 329 kommunene bruker her maksimum, 7 promille.

Hva betyr kolonnene i oversikten?

På hver kommunes side i registeret og i tabellene i SSB står de samme størrelsene. Slik leser du dem:

• Omfang. Hva kommunen skriver ut skatt på, som tabellen over viser. Står det «bare næring og kraft», betaler ikke boligeiere.
• Generell sats. Satsen for eiendommer uten egen boligsats, for eksempel næring og tomter. Den kan være opp til 7 promille.
• Sats for bolig og fritidsbolig. 201 av de 249 kommunene har en egen, lavere boligsats. I 194 av dem er den lavere enn den generelle. Har kommunen ingen egen boligsats, gjelder den generelle også for bolig, og da kan den ikke være over 4 promille.
• Bunnfradrag. Et beløp som trekkes fra grunnlaget før satsen brukes. 79 kommuner har det. Mer om dette i artikkelen om bunnfradrag.
• Verdsetting. Kommunens egen takst eller Skatteetatens verdi, begge ganget med 0,7 for bolig. Forskjellen er forklart i artikkelen om formuesgrunnlag og takst.

Hva blir regningen i praksis?

Tabellen viser skatten for en bolig med et eiendomsskattegrunnlag på 3 000 000 kr, altså etter at verdien er ganget med 0,7. Satser og bunnfradrag er kommunenes egne tall for 2026. Regnestykket er skatt = (grunnlag − bunnfradrag) × sats / 1 000, avrundet nedover til hele kroner (§ 14).

Kommune	Sats bolig	Bunnfradrag	Skatt per år
Oslo	1,7 ‰	4 900 000 kr	0 kr
Stavanger	1,0 ‰	ingen	3 000 kr
Bergen	2,6 ‰	750 000 kr	5 850 kr
Kristiansand	1,96 ‰	ingen	5 880 kr
Trondheim	2,65 ‰	700 000 kr	6 095 kr
Halden	3,0 ‰	500 000 kr	7 500 kr
Kommune på 4 ‰ uten bunnfradrag	4,0 ‰	ingen	12 000 kr

Regnestykket forutsetter at bunnfradraget trekkes fra eiendomsskattegrunnlaget, slik Oslo beskriver det. Er skatten under 300 kr, skrives den ikke ut (§ 14). Vil du regne på din egen bolig, kan du bruke eiendomsskatt-kalkulatoren, men kommunens skatteseddel er det som gjelder.

Hvorfor er forskjellene så store?

Loven pålegger ingen kommune å skrive ut eiendomsskatt, og den gir bare rammene. Kommunestyret fastsetter satser og regler hvert år (§ 10), og kan bruke ulike satser for bolig, næring, bebygd og ubebygd grunn (§ 12). Det finnes også regler som begrenser hvor raskt en kommune kan øke skatten:

• Første året kommunen skriver ut eiendomsskatt, kan satsen ikke være over 1 promille.
• Senere kan satsen ikke økes med mer enn 1 promille per år. For boligdelen er det unntak på 2 promille i det året kommunen innfører bunnfradrag, og satsen kan ikke økes samme år bunnfradraget faller bort.
• Kommunen kan sette satsen ned til minstegrensen på 1 promille når den vil (§ 13).

Slik finner du tallene for din kommune

Finn kommunen din i kommunesøket. Kommunesiden viser sats og bunnfradrag fra registeret, sammen med lenke til kommunens egen side om eiendomsskatt. Kommunens vedtak og skatteseddel gjelder alltid foran SSB-tall. Tallene i SSB kan inneholde feil. I SSB-tallene står for eksempel noen kommuner med et bunnfradrag på 1 kr, som trolig er en rapporteringsfeil.

Hvem som krever inn skatten, og hvordan klage og fritak fungerer, står i oversikten eiendomsskatt: hvem betaler, hvor mye og hvordan klage. Eiendomsskatten krever kommunen inn selv, ikke Skatteetaten. Eier du hytte, gjelder samme tak på 4 promille som for bolig: se eiendomsskatt på hytte. For synspunkter på hvorfor naboen betaler mindre, kan du lese Økonomihjelpens artikkel om eiendomsskatt.

Eiendomsskatt 2026 i alle kommuner som har den

Sats for bolig og fritidsbolig, bunnfradrag og generell sats. «Kilde» viser om tallet er hentet fra kommunens egen skatteliste eller vedtak for 2026, eller fra SSB.

329 kommuner

Kilde: SSB tabell 14674 (KOSTRA, 2026) og kommunenes egne skattelister og vedtak der de er funnet. Klikk på kommunen for detaljer og lenke til kommunens side.